Karin Stenberg
| Karin Stenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1884[1][2] Arvidsjaurs församling[1][2] | ||
| Død | 23. mars 1969[2] (84 år) Arvidsjaurs församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politiker (samer) | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Member of the Order of Vasa (1956)[3] | ||
Maria Katrina Stenberg, kalt Karin Stenberg, (født 1. mai 1884 i Árraksuoluoj, Västra Kikkejaur sameby, i Arvidsjaurs menighet, død 23. mars 1969 i Arvidsjaurs menighet, var en pioner innenfor den samiske foreningsbevegelsen i Sverige. Hun var datter til de reingjetende skogssamene Jon Nilsson Stenberg, født 1845, og Maria Mattedatter Stenberg, født 1851, ifra Västra Kikkejaurs sameby.
Karin Stenberg studerte ved det samiske småskollärarseminariet i Mattisudden og ble uteksaminert 1904. Hun jobbet siden som lærer innenfor Arvidsjaurs kommune i hele sitt yrkesliv.
Parallelt med sitt yrke engasjerte seg Karin Stenberg for samenes, foran all skogssamenes sak. Hun deltok 1905 i det som bruker å kalles for «Samenes første folkedannelseskurs», og de dermed sammenhengende møtene med blant andre Carl og Anna Lindhagen. Dette vinterkurset ble holdt på Norra real i Stockholm av det tidlige NBV. I 1916 var hun med på å danne sameforeningen i Arvidsjaur, kanskje den første i Norrbottens län.[4] I julen 1919 besøkte hun det samepolitisk interesserte riksdagsmedlemmet Carl Lindhagen sammen med flere andre representanter for den gryende samiske organisasjonsbevegelsen.[5]
I 1920 utkom stridsskriftet Dat Läh Mijen Situd (Dette er vår vilje), med undertittel En bønn til Svenske Nasjonen ifra Samefolket. Som forfatter står Valdemar Lindholm, men av forordet framgår at Karin Stenberg i høyeste grad var delaktig: «Denne bok har tilkommet på mitt og noen andre Arvidsjaurssamehs initiativ. Jeg, Karin Stenberg, har gitt herr Lindholm impulsen til dette arbeid og jeg påtar meg personlig ansvaret for de meninger og synspunkt, som i denne bok fremlegges...». Hensikten var å påvirke 1919 års lappkomité, som skulle utrede samenes rettigheter og reinstellets vilkår.[6]
På 1930-tallet gikk Karin Stenberg i spissen for arbeidet å redde Lappbyen i Arvidsjaur, som ble truet av en veibygging. Den ble reddet og er i dag et bygningsminne.[5][7]
Sammen med Gustav Park tok Karin Stenberg initiativ til Samenes folkehøyskole, som startet i Sorsele 1942.[8] Hun var selv en av initiativtakerne til den samiske landsorganisasjonen Same Ätnam, som ble dannet i 1945 i Jokkmokk.
Heder
[rediger | rediger kilde]Karin Stenberg mottok flere utmerkelser, blant andre Kongelige patriotiska selskapets medalje, Olof Høyfjell-plaketten og Svenske sløydforeningens sølvmedalje. Hun var også medlem av Vasaorden, første klassen.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Arvidsjaurs kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010008/C/3 (1849-1891), bildid: A0014864_00193, sida 375», besøkt 12. april 2019, «52,Maj,1,24/6, Maria Katrina 4:de»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, oppført som M K (Karin) Stenberg, Svensk biografisk leksikon-ID 20059, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ phaleristica.com, besøkt 11. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elsa Laula Renberg: Historien om samefolkets store Minerva. 2015.
- ^ a b c Boström Ulf, red. (2003). År av liv: Luleå stift 1904–2004 (på swe). Luleå: Luleå stift, Svenska kyrkan. s. 172–177. ISBN 91-971885-3-0.
- ^ Dat läh mijen situd !: Det är vår vilja : en vädjan till den svenska nationen från samefolket (på svensk). Stockholm: Svenska förlaget. 1920.
- ^ «Byggnadsminnen». Arvidsjaurs kommun. Arkivert fra originalen 11. august 2010. Besøkt 30. oktober 2011.
- ^ Sámiid riikkasearvi: Samernas riksförbund : 1950-2000 : en pigg femtioåring (på svensk). Umeå: Samernas riksförb. (SSR). 2000.