Kallikantzaros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Kallikantzaros med esellignende ører, korte bukser og getelignende føtter.

Kallikantzaros (gresk: καλλικάντζαρος, flertall καλλικάντζαροι) er et fabelvesen kjent fra Hellas og det sydøstlige Europa, og som særlig herjer i julen og på den mørkeste tiden av året.

Kallikantzaroi (flertall) er små, menneskelignende vesener med hale, store ører, lang tunge. De er sorte, ikke særlig store, og illeluktende.[1] De holder for det meste til under jorden, hvor de forsøker å sage røttene over på verdenstreet, som holder hele jorden oppe.[2] De kommer normalt kun frem til jul hvor de terroriserer alt og alle ved blant annet å slukke ilden, flette hestenes haler og gøre melken sur.[3]

Beskyttelse[rediger | rediger kilde]

Normalt forsvinner de igjen på Helligtrekongersdag, eller når den lokale presten kommer med vievann. De kan ellers holdes ute ved at man stiller et dørslag på inngangstrappen: Kallikantzarosen begynner å telle hullene i dørslaget, men kommer seg aldri forbi tallet tre, som et er hellig tall i gresk kultur. Den begynner derfor med å telle forfra igjen og igjen inntil solen stiger, og den blir tvunget til å flykte ned under jorden.[4]

Barn som kommer til verden i juledagene risikerer å bli forvandlet til kallikantzaroi hvis man ikke beskytter dem med hvitløksranker.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]