Kak stat stsjastlivym
| Kak stat stsjastlivym | |||
|---|---|---|---|
| orig. Как стать счастливым | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Filmkomedie, alternativ virkelighetsfilm | ||
| Utgivelsesår | 1986 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 89 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Jurij Tsjuljukin  | ||
| Manus | Georgij Kusjnirenko | ||
| Musikk | Vladimir Dasjkevitsj | ||
| Foto | Jevgenij Guslinskij | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Nikolaj Karatsjentsov | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Mosfilm | ||
| Premiere(r) | 1986 | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Kak stat stsjastlivym (originaltittel: Как стать счастливым) er en sovjetisk film fra 1986, regissert av Jurij Tsjuljukin.[1][2]
Handling[rediger | rediger kilde]
I år 1980: I den lille russiske byen Lesogorsk bor en beskjeden lærer i fysikk. Han finner opp et nytt mirakel-apparat som han påstår kan bestemme hva slags evner eller talent et barn har. Oppfinneren reiser deretter til Moskva, men alle han møter er skeptiske til den nye enheten hans.
10 år går. Fremtiden kommer, og ifølge oppfinnerens spådommer begynner en rekke talenter å dukke opp med kort tids mellomrom, og alle sammen kommer fra Lesogorsk: Både kunstnere, idrettsutøvere, og vitenskapsmenn.
Skuespillere[rediger | rediger kilde]
- Nikolai Karachentsov som Gosha
- Marina Dyuzheva som Zoya, Goshas kone
- Lev Durov som en oppfiner
- Vladimir Shevelkov som Slava
- Elena Valyushkina som Lida
- Tatyana Pelttser som Lidas bestemor
- Kirill Golovko-Sersky som Vovik, sønnen til Gosha og Zoya
- Victor Filippov som Onkel Borya
- Semyon Farada som Kolobok
- Ion Ungureanu som Dmitrij Sergeevich. Direktør ved et institutt
- Lyudmila Chulyukina som Raechka
- Vsevolod Shilovsky som en redaktør
- Sergey Balabanov som Misha