Jutholmsvraket
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Jutholmsvraket | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
 Jutholmsvraket 59°07′27″N 18°24′24″Ø | |||
Jutholmsvraket er et handelsfartøy fra 1700-tallet som ligger på 13 m dybde utenfor Dalarö i Stockholms skjærgård. Det er et godt bevarte skipsvrak etter et tremastet fløytskip. Dekket er borte, men det 23 meter lange skroget er fremdeles i ett stykke. Vraket ligger ved Liljeholmen rett utenfor øya Jutholmen, dermed navnet «Jutholmsvraket».
Vraket ble oppdaget i 1965 av Sven-Olof Johansson og undersøkt av marinarkeologer i 1970-1974. Ombord i vraket var kanonkuler, solur og flasker funnet.
Fartøyet var flatbunnet med meget loddrette skipssider som svinget dels innover mot relingsbordet («tumblehome»). Skipet var rundgattet. Deler av de øvre deler av skroget var intakt ved oppdagelsen, men akterkastellet og mesteparten av riggen hadde kollapset i tiden etter skipet var utgravd. Akterkastellet var klinkbygd i motsetning til skroget som var kravellbygd. Dette er også sett på regalskipet «Vasa» fra 1628. Det viser seg at skipet var konstruert som et fløyteskip, men av mindre størrelse enn normalt og dermed tilhørte den mindre varianten, «bootje».
Dalarö var en tollstasjon for alle handelsfartøyer på vei til eller fra Stockholm eller Norrland i utenriksfart som måtte fortolle sin last der. Ifølge Christian Ahlström skulle vraket være «De Vrede» fra Amsterdam som forlist med en last på 200 tonn jernstanger i september 1700 av uvisste årsaker. Spor etter brann var funnet på vraket. Deretter ble lasten og kanonene berget.
Etterpå ble vraket deretter beskyttet med et dragstag av stål for at det ikke skulle falle fra hverandre. Det ble undersøkt på nytt i 2008 av marinarkeologene som i mellomtiden hadde fått tilgjengelighet på ny viten og ny teknologi for en gjentakelse av undersøkelsene.
Men underdelen av skroget med bunnplankene er fremdeles tildekket, slik at man ikke vet hva slags byggemetode var brukt, klampbygging eller kravellbygging. Den første byggemetoden, «på klamp», dels er skallbygging i prinsippet helt opp til slaget før spantene blir reist. Et kravellbygd skip normalt var skjelettbygget med spantene som det formgivende elementet under byggingen.
- Type: Bootje, den mindre varianten av fløytskipet
- Lengde: 25 m
- Bredde: 6 m
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]