Josiah Quincy II
Josiah Quincy II | |||
---|---|---|---|
Født | 23. feb. 1744[1] Boston | ||
Død | 26. apr. 1775[1] (31 år) | ||
Beskjeftigelse | Advokat, skribent | ||
Utdannet ved | Harvard University Boston Latin School | ||
Far | Josiah Quincy I | ||
Mor | Hannah Sturgis | ||
Barn | Josiah Quincy III | ||
Gravlagt | Hancock Cemetery[2] | ||
Signatur | |||
Josiah Quincy, Jr. (født 23. februar 1744, død 26. april 1775) var en amerikansk advokat og patriot. Han var hovedtalsmann for Sons of Liberty, «Frihetens sønner», i Boston før den amerikanske revolusjon og var John Adams’ medadvokat under rettssaken mot kaptein Thomas Preston og soldatene som var involvert i Bostonmassakren.
Familie
[rediger | rediger kilde]Quincy var far til Josiah Quincy III, president av Harvard University, borgermester av Boston, og medlem av Representantenes hus, og var selv sønn av oberst Josiah Quincy. Han var en etterkommer av Edmund Quincy som utvandret til Massachusetts i 1633. Hans kusine var Dorothy Quincy, guvernør John Hancocks hustru. Han var også en fjern slektning av John Adams via den andre presidentens ekteskap med Abigail Smith Adams.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Quincy ble født i Boston i 1744 til oberst Josiah Quincy og Hannah Sturgis Quincy. I 1756, kort etter hans mors død, flyttet han sammen med sin far og søsken til deres slektssted i Braintree. I 1763 tok han eksamen ved Harvard og begynte å studere jus i advokatfirmaet til Oxenbridge Thacher, en dyktig advokat i Boston, og da Thacher døde i 1765 overtok han firmaet. Som en begavet taler avleverte han i 1766 en imponerende tale «om frihet», eller som andre minnes det, om betydningen av å være en patriot, ved eksamensfesten på Harvard hvor han hadde mottatt sin master. Talen fikk oppmerksomheten til Bostons patriotiske lederskap, og ved 1767 var han en hyppig bidragsyter til Samuel Adams avis Boston Gazette. Utgitt i begynnelsen under signaturen «Hyperion», var hans essayer kjent for deres fargerike retorikk og anklagelser om engelsk undertrykkelse. Den 12. februar 1770 publiserte han i Gazette et opprop til sine landsmenn om «å bryte av alle sosiale samkvem med de hvis handel forurenser, hvis luksusforgiftning, hvis grådighet er umettelig, og hvis unaturlige undertrykkelse ikke er til å tåle.» Han benyttet seg av signaturene «Mentor», «Callisthenes», «Marchmont Needham», og videre i sine senere brev til Boston Gazette. Etter Bostonmassakren den 5. mars 1770 forsvarte han og John Adams kaptein Presten og de anklagede soldatene, og sørget for at de ble frikjent. De som var anklagere var Robert Treat Paine og Josiahs elder bror Samuel Quincy, som kort tid etter ble gjort til regjeringsadvokat.
Grunnet sin helse reiste han sørover i 1773, og etterlot i hans dagbok en interessant redegjørelse av sine reiser og av samfunnet i Sør-Carolina. Denne reisen var viktig da den førte sørstatslederne i nærmere kontakt med de populære lederne i Massachusetts. Kanskje søkte han å fremme sin posisjon på forhånd for valget av delegater til Den første kontinentale kongress. I mai 1774 utga han Observations on the Act of Parliament, commonly called The Boston Port Bill, with Thoughts on Civil Society and Standing Armies («Observasjoner om parlamentets lov, vanligvis kalt for Bostons havnelov, med tanker om det sivile samfunn og de stående hæravdelinger»), hvor han inntrengende ba patrioter og helter om å komme sammen for opposisjon og for hevn. I september 1774 reiste han i all hemmelighet til England hvor han argumenterte for den amerikanske saken overfor britiske politikere som var sympatisk innstilt overfor de amerikanske koloniene. Den 16. mars 1775 reiste han tilbake, men underveis døde han av tuberkulose den 26. april 1775, akkurat innenfor sikte av kysten av Massachusetts.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ks731c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Chisholm, Hugh, red (1911): «Quincy, Josiah» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.