Joseph Halévy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Halévy
Født15. des. 1827[1]Rediger på Wikidata
Edirne
Død21. jan. 1917[2]Rediger på Wikidata (89 år)
Paris[3]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, arkeolog, universitetslærer, assyriolog, lingvist, geograf, orientalist, reisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avVitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det russiske vitenskapsakademi
UtmerkelserRidder av Æreslegionen

Joseph Halévy (født 15. desember 1827 i Edirne i Det osmanske rike, død 21. januar 1917 i Paris) var en fransk-jødisk orientalist og professor i etiopisk i Paris.

Erter studier i orientalske språk hovedsakelig i Paris ble Halévy sendt av Alliance Israélite Universelle, et jødisk samfunn i Paris, i 1868 til Abessinia for å fremskaffe opplysninger om de abessinske jødenes, falasjaenes forhold.

Da han i 1869 i L'Académie des inscriptions et belles-lettres bestemte seg for å utgi Corpes inscriptionum semiticarum, ble den nylig hjemkomne Halévy anmodet om å reise til Sørarabia for å oppsøke og kopiere såkalte himjarske innskrifter. Under mange eventyr og strapatser klarte han i 1870 på en reise fra Sanaa til Najran, Marib og Sirwah å kopiere 685 innskrifter, alle tildligere ukjente på 15 nær.

Etter sin hjemkomst, da han ble gjort til dosent i etiopisk ved École pratique des hautes études, utga han i Bulletin de la Société de géographie i 1873 Voyage au Nedjrân og offentliggjorde og oversatte innskriftene i Journal asiatique 1872-74. Halévy studerte også libyske og Safa-innskrifter, utgav 1886- Recherches bibliques og har på assyriologiens område ervervet seg store kunnskaper men et omdiskutert rykte ved å forklare de sumeriske tekstene som uttrykk ikke for ett særskilt språk men helt enkelt resultatet av en annen skrivemetode for gjengivelsen av akkadisk. Fra 1893 utgav Halévy Revue sémitique.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Rapport sur une mission archéologique dans le Yemen (Paris 1872)
  • Essai sur la langue Agaou, le dialect des Falachas (Paris 1873)
  • Voyage au Nedjrân (1873)
  • Études berbères (1873)
  • Mélanges d'épigraphie et d'archéologie sémitiques (1874)
  • Études sabéennes (1875)
  • Études sur la syllabaire cunéiforme (1876)
  • Recherches critiques sur l'origine de la civilisation babylonienne (1877)
  • Essai sur les inscriptions du Safa (1882)
  • Mélanges de critique et d'histoire relatifs aux peuples sémitiques (1883)
  • Introduction au déchiffrement des inscriptions pseudo-hittites (1893)
  • Le sumérisme et l'histoire babylonienne (1901)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 135357215, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Галеви Жозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]