José María Iglesias
| José María Iglesias | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. jan. 1823[1] Mexico by | ||
| Død | 17. des. 1891[1] (68 år) Mexico by | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Ektefelle | Juana Calderón Tapia (1849–1891) |
||
| Parti | Det liberale partiet |
||
| Nasjonalitet | Mexico |
||
| Mexicos president | |||
| 31. oktober 1876–15. mars 1877 | |||
| Forgjenger | Sebastián Lerdo de Tejada | ||
| Etterfølger | Porfirio Díaz | ||
José María Iglesias (født 5. januar 1823, død 17. november 1891) var en meksikansk politiker og journalist. Han var president i Mexico i en kortere periode fra den 31. oktober 1876 til den 15. mars 1877.
I 1852 ble Iglesias valgt inn i den meksikanske Kongressen, hvor han ble kjent for sin veltalenhet og sin kunnskap om konstitusjonell lov og rett.[trenger referanse] Iglesias var ansvarlig for å utarbeide en lov som hindret kirken fra å eie noen fast eiendom.[trenger referanse] Fra mai til september 1857 var han sekretær for statskassen.
Den 16. september 1857 ble Iglesias valgt til høyesterettsdommer. I mai 1863 ble president Benito Juárez tvunget til å forlate Mexico by, og Iglesias fulgte med ham. Etter å ha returnert til Mexico by, ble Iglesias igjen valgt inn i Kongressen. I 1867 ble Iglesias innsatt som president i deputertkammeret.
I 1871 trakk Iglesias seg fra politikken på grunn av skrantende helse. Han returnerte til offentlig tjeneste året etter, og i juli 1873 ble Iglesias igjen innsatt i Høyesterett, denne gangen som president. Den 26. september 1873 ble det avholdt presidentvalg, men Iglesias erklærte valget ulovlig på grunn av svindel.[trenger referanse] I fravær av en konstitusjonell president sier grunnloven at den utøvende makt i landet skal utøves av presidenten i Høyesterett, og som sådan ble Iglesias utnevnt til president i Mexico.[trenger referanse]
Han døde i Mexico by den 17. november 1891, i en alder av 68 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Sebastián Lerdo de Tejada |
Mexicos president |
Etterfølger: Porfirio Díaz |
