José Antonio Echeverría

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

José Antonio Echeverría Bianchi (født 16. juli 1932 i Cárdenas, død 13. mars 1957 i Havanna) studerte arkitektur, var president i den Cubanske Studentunion[1] ved Universitetet i Havanna, og en frontfigur ved stiftelsen av Det Revolusjonære Direktorat (El Directorio Revolucionario) i 1953.

Etter Fulgencio Batistas statskupp 10. mars 1952 der han avsatte president Carlos Prío Socarras, oppstod en bølge av sivil ulydighet og åpen motstand. Forargelsen spredte seg i det cubanske samfunnet. Nok en gang hadde Batista gjort et kupp. I tillegg han denne gangen også avsatt en president som var innsatt i tråd med Cubas grunnlov av 1940 – en grunnlov som Batista selv hadde støttet og som han nå gjorde til skam.

I årene 1952 og 1953 syntes motstanden mot Batista å ha særlig stor grobunn ved Universitetet i Havanna, Universitetet i Santa Clara og Universitetet i Santiago de Cuba. Sammen med studentene Fructuoso Rodriguez, Faure Chomón og Joe Westbrook tok Echeverría i 1953 initiativ til å stifte El Directorio Revolucionario (DR) som planla og utførte sabotasjer og voldelige aksjoner mot Batistas tilhengere, kraftverk, politistasjoner, forsyningslinjer, etc.

Sommeren 1956 reiser Echeverría og Ricardo Corpion til Mexico der de møter Fidel Castro og andre fra 26. juli-bevegelsen (M-26-7) som er i landflyktighet. Her inngår DR og 26. juli-bevegelsen den såkalte Mexico-avtalen som innebærer at de skal holde hverandre gjensidig informert og koordinere sine aksjoner for å styrte Batista.

13. mars 1957 foretar DR et væpnet angrep på presidentpalasset i Havanna. Hensikten er å ta livet av Fulgencio Batista. Samtidig stormer en annen DR-enhet radiostasjonen Radio Reloj med Echeverría i spissen. Hensikten er å spre nyheten om Batistas død og proklamere Cuba som frigjort republikk i tråd med konstitusjonen av 1940. Batista unnslipper imidlertid gjennom en skjult heis fra presidentkontoret i andre etasje og opp til tredje etasje i presidentpalasset. Opprøret blir deretter slått ned av Batistas politi og tilstrømmende enheter av hæren. Minst 40 studenter blir skutt og drept både i presidentpalasset og på gaten utenfor [1].

I tillegg når ikke Echeverría ut med sitt budskap over radio. Studentene forstår seg ikke helt på det tekniske utstyret, og Echeverría leverer derfor sitt budskap til en død mikrofon. Like flykter han i en ventende bil som kolliderer med en politibil. Echeverría kommer seg ut av bilen, skyter mot politifolkene med en maskinpistol og blir drept når de besvarer ilden. Etter Echeverrías død blir DR omdøpt til Det Revolusjonære Direktorat av 13. mars.

Echeverría regnes som en revolusjonshelt på Cuba og et av instituttene på Universitetet i Havanna er oppkalt etter han [2].

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Federación de Estudiantes Universitarios (FEU)