José Antonio Echeverría

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
José Antonio Echeverría Bianchi

José Antonio Echeverría Bianchi (født 16. juli 1932 i Cárdenas i provinsen Matanzas i Cuba, skutt og drept 13. mars 1957 i Havanna) studerte arkitektur, var president i Federación de Estudiantes Universitarios (FEU) ved Universitetet i Havanna, og en frontfigur ved stiftelsen av El Directorio Revolucionario i 1953.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Echeverría kom fra en middelklassefamilie i Cárdenas. Han ble innskrevet ved universitetet i Havanna for å studere arkitektur.[1]

Politisk motstand[rediger | rediger kilde]

Etter Fulgencio Batistas statskupp 10. mars 1952 der han avsatte president Carlos Prío Socarras, oppstod en bølge av sivil ulydighet og åpen motstand. I årene 1952 og 1953 syntes motstanden mot Batista å ha særlig stor grobunn ved Universitetet i Havanna, Universitetet i Santa Clara og Universitetet i Santiago de Cuba.[trenger referanse] Sammen med studentene Fructuoso Rodriguez, Faure Chomón og Joe Westbrook tok Echeverría i 1953 initiativ til å stifte El Directorio Revolucionario (DR) som planla og utførte sabotasjer og voldelige aksjoner mot Batistas tilhengere, kraftverk, politistasjoner, forsyningslinjer, etc.[trenger referanse]

Sommeren 1956 reiste Echeverría og Ricardo Corpion til Mexico der de møtte Fidel Castro og andre fra 26. juli-bevegelsen (M-26-7) som var i landflyktighet. Her inngikk DR og 26. juli-bevegelsen den såkalte Mexico-avtalen som innebar at de skulle holde hverandre gjensidig informert og koordinere sine aksjoner for å styrte Batista.[trenger referanse]

Kuppforsøk[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 1957 foretok DR et væpnet angrep på presidentpalasset i Havanna. Hensikten var å ta livet av Fulgencio Batista. Samtidig stormet en annen DR-enhet radiostasjonen Radio Reloj med Echeverría i spissen. Hensikten var å spre nyheten om Batistas død og proklamere Cuba som frigjort republikk i tråd med konstitusjonen av 1940.[trenger referanse] Batista unnslapp imidlertid gjennom en skjult heis fra presidentkontoret i andre etasje og opp til tredje etasje i presidentpalasset. Opprøret ble deretter slått ned av Batistas politi og tilstrømmende enheter av hæren. Det ble rapportert at 40 personer ble drept.[2]

I tillegg nådde ikke Echeverría ut med sitt budskap over radio. Studentene forstod seg ikke helt på det tekniske utstyret, og Echeverría fremførte derfor sitt budskap til en død mikrofon.[trenger referanse] Like etter flyktet han i en ventende bil som kolliderte med en politibil. Echeverría kom seg ut av bilen, skjøt mot politifolkene med en maskinpistol og ble drept da de besvarte ilden. Etter Echeverrías død ble DR omdøpt til Det revolusjonære direktorat av 13. mars.

Et av instituttene på Universitetet i Havanna er oppkalt etter ham.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Quirk 1993, s. 102.
  2. ^ [1].
  3. ^ [2].