Johnny Espen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Johnny Espen (født Johannes Bergesen Espetvedt 6. februar 1894 i Meland, død 18. september 1966) var en norsk bokser også kjent som Jack Espin i USA.

Espen utvandret til USA sammen med sin bror. Han begynte der sin profesjonelle karriere i 1916 og bokset 9 kamper frem til 1918 i tungvekt. Han hadde 2 seire, en uavgjort og 6 tap på disse kampene. Tilbake i Norge fortsatte han med boksing og tapte NM-finalen i middelvekt mot Georg Brustad i 1919. I 1921 tapte han en kamp for den skandinaviske tittelen mot danske Chic Nelson, etter at han fikk et stygt kutt. Han fortsatte å bokse frem til 1930 og endte med 31 profesjonelle kamper.

Johannes Espetvedt var sønn av Berge Daniel Monsen Espetvedt (f. 1865) og Inga Johannesdatter Mjaatvedt (f. 4. juli 1862). Han var han farfar til friidrettsutøveren Anne-Beth Hoven, født Espetvedt. Han ble etter hvert en kjent karakter i Bergen. Han gikk ofte morgenturer i byen kledd i sort dress, hatt og spaserstokk, og ble omtalt som «Kongen av Ole Bulls plass».

Statistikk som bokser[rediger | rediger kilde]

Statistikk Boksing
Høyde
Vekt
Antall kamper 31
Seire 10
Tap 17
Uavgjort 2
KO 7
Vektklasse Tungvekt


Kilder[rediger | rediger kilde]