John Unnerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Unnerud
Født15. jan. 1930Rediger på Wikidata
SpydebergRediger på Wikidata
Død16. aug. 2004Rediger på Wikidata (74 år)
Beskjeftigelse Racerfører, rallyførerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

John Unnerud (født 15. januar 1930 i Spydeberg, død 16. august 2004) var en norsk bilsportutøver.[1][2] Han var den første som fikk kallenavnet «Spydeberg-Ekspressen».[3][4][5]

Unnerud vant det første norgesmesterskapet i rally i 1967.[5] Han var en av de første som mottok Norges Bilsportforbunds hedersbevisning «Gullrattet» for sine prestasjoner på rallybanen.[2][6]

I 2010 ga Norsk Bilsportforbund ut biografien John Unnerud – Spydebergekspressen om ham.[7]

NAF har arrangert John Unneruds Minneløp hvert år siden 2010.[5][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rally Sørland 1970». Norsk Bilsport. 2021. Besøkt 18. april 2021. «John Unnerud hadde en del uhell underveis, men i perioder kjørte han svært så fort.» 
  2. ^ a b Wahlstrøm, Roy (4. august 2004). «- De ekte tøffingene». dagbladet.no (norsk). Dagbladet. Besøkt 18. april 2021. «Trioen John Unnerud (74), Trond Schea (73) og Kjell Gudim (71) dominerte norsk rallysport på 60- og tidlig 70-tallet - og var nesten like kjent ute i verden som verdensmester Petter Solberg er i dag. | Dette var gutta som satset alt i tida før rally ble forbudt i Norge i 1972. Et forbud som varte helt til 1984. (---) Dagbladet samlet Henning og de tre tidligere rallyheltene i forbindelse med Norges Bilsportforbunds utdeling av hedersprisen «Gullrattet». En utmerkelse 53 nålevende personer er funnet verdige til etter å ha gjennomgått resultater helt tilbake til 50-tallet. | Henning og lillebror Petter er de to yngste på «gullista». John Unnerud eldst - med Schea og Gudim like bak.» 
  3. ^ Finn R. Jacobsen (20. august 2004). «John Unnerud». www.aftenbladet.no. Besøkt 18. april 2021. «Etter lang tids sykdom og sviktende helse sovnet han inn på mandag. Den originale Spydeberg-Ekspressen har parkert i depotet og lagt hjelmen og kjøredressen på hylla for godt. (---) På sine eldre dager var John fortsatt svært interessert i bilsporten. Han var midtpunktet og et fast innslag på alle møter i Norwegian Rally Drivers Club (Rallyklubben). Han gledet seg stort over Petter og Henning Solberg som fører tradisjonen videre. Han hadde ikke noe i mot at det etter hvert ble både to og tre Spydeberg-Ekspresser. Alle tre var for øvrig blant dem som i mai i år fikk overrakt Bilsportforbundets æresbevisning, Gullrattet.» 
  4. ^ Ringen, Terje (20. august 2004). «Spydebergekspressen ved endestasjonen». BilNorge.no. Besøkt 18. april 2021. 
  5. ^ a b c Torgersen, Espen (4. oktober 2010). «Den orginale «spydebergekspressen»». NRK. Besøkt 18. april 2021. «Mange kjenner sikkert Petter Solberg som «spydebergekspressen». Men den orginale - det var John Unnerud. Blant annet vant han tidenes første norgesmesterskap i rally i 1967. Nå i helga ble den egentlige «spydebergekspressen» minnet med et eget løp.» 
  6. ^ NRK (2. november 2005). «Mysen-mann fikk Gullrattet». NRK. Besøkt 18. april 2021. «Godt voksne John Unnerud, Trond Schea og Kjell Gudim var blant de første som mottok Gullrattet, skriver Racing på nett.» 
  7. ^ «Nå er boka om John Unnerud her». Norsk bilsport. 30. september 2010. Besøkt 18. april 2021. «John Unnerud – Spydebergekspressen er tittelen på boka som journalist og forfatter Geir Svardal har sluppet denne uken. Der er en rekke av alle de gode historiene om en av Norges aller beste kappkjørere noensinne samlet mellom to permer. (---) -John Unnevar var en av de fire store på 60- og 70-talet. De andre tre var Arne Ingier, Trond Schea og Kjell Gudim. Alle var meget gode førere, men det var ingen det var så mye spesielle og interessante episoder rund som John Unnerud. De tre andre var gode til å kjøre bil. Det var også John, men i tillegg var han en svært spesiell person som det ble mye morsomt rundt, sier Svardal videre.» 
  8. ^ Raknerud, Torill (5. september 2016). «John Unneruds Minneløp 2016». NAF (norsk). Besøkt 18. april 2021.