Johan Landgraff
| Johan Landgraff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1819[1] Fåberg | ||
| Død | 11. jan. 1906[1] (86 år) Trysil[1] | ||
| Beskjeftigelse | Landhandler, ordfører, gjestgiver | ||
| Embete |
| ||
Fredrik Olaus Johan Jørgen Landgraff (født 17. desember 1819 i Fåberg, død 11. januar 1906 i Trysil) var handelsmann, gjestgiver, ordfører, tømmermerker, eiendomshandler og gårdbruker på Sønsthagen i Innbygda i Trysil. Han var ordfører i Trysil i årene 1863–1867 og 1871–1875.[2][3]
Landgraff var født i Fåberg, hvor både faren Johan Landgraf og farfaren arbeidet ved Jevne Glassverk. Farfaren Frantz Ferdinand Landgraf var den første av sin slekt i Norge. Han hadde kommet fra Bayern for å arbeide ved norske glassverk.[4] Broren, Bernt Adolf Landgraff (1828–1901), kom også til Trysil og arbeidet som handelsbetjent og eide Søndre Bæk fra 1855 til 1866.[5] De bodde senere på Biri, Hadeland og i Oslo.[6]
Johan Landgraff giftet seg i 1847 med Oline Størksdatter Sørhus.[5] Han overtok i 1854 gjestgivergården Størks etter svigerfaren.[5] I 1870 kjøpte han også gården Sønsthagen av en søster av kona. Her hadde svogeren og enka «Madam Ørbeck» bygget opp en landhandel siden 1837. Gjestgiveriet og landhandelen var nabogårder sør i Innbygda, og utgjorde sentrum i Innbygda på denne tiden.[5][7] Etter hans død ble eiendommen delt, og jorda solgt unna. Familiene Ørbeck og Landgraff ble en del av den første generasjonen av urban overklasse i Trysilsamfunnet. Her fantes huslærere, tapetserte stuer, krambodvarer, og nye klesmoter.[2]
Han var den første kassereren i Trysil Sparebank fra 1863 til 1867.[8] Han var også medlem av det første styret i Trysil Skytte- og Skiløberforening i 1861.[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; første halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159-160, 165, 361.
- ^ Johan Landgraff; nettstedet Gravminner i Norge
- ^ Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin : et bidrag til norsk industris historie. Bind 3. Oslo: Aschehoug. s. 293.
- ^ a b c d Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 2 : Garder og slekter. Trysilboknemnda. 1946. s. 248-256, 258-262, 269-270.
- ^ Studenterne fra 1889. Trondhjem. 1914. s. 137.
- ^ Randi Larsen (1990). «Trysils gamle 'downtown'». I Morten Olsen Haugen; Eli Randmo. Jeg fant, jeg fant : 57 korte artikler fra museene i Hedmark. Norsk skogbruksmuseum og musea i Hedmark. s. 76-77. ISBN 8290660057.
- ^ a b Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 159, 169, 314.