Jobbing uten mobbing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jobbing uten mobbing var et nasjonalt prosjekt av Arbeidstilsynet mot mobbing og trakassering i arbeidslivet i perioden 2005-2007.[1] Dette var en del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) ut fra erkjennelsen av at mobbing kan være et organisatorisk problem på den enkelte arbeidsplass og ikke bare et resultat av mobbeofferets personlighet.[2]

Dette ble publisert under Regjeringen Bondevik II, og ble en samlet nettside med kunnskap og forskning om mobbing og verktøy i arbeidet mot mobbing.[3] I og med at det er vanskelig å nå frem i rettsapparatet med mobbesaker skulle denne nettsiden bistå Norsk arbeidsliv med nye metoder og nye verktøy for å forebygge og håndtere mobbing. Det ble estimert at dette gjaldt rundt 100 000 arbeidstakere.[4]

Prosjektet ble lansert av daværende statsminister Kjell Magne Bondevik som en del av nyttårstalen i 2004.[5] Han oppfordret til nulltoleranse for mobbing på arbeidsplassen, og kampanjen var ment for arbeidsgivere så vel som arbeidstakere. Begge parter i arbeidslivet hadde sett behovet for et krafttak mot mobbing. Anne Gjertrud Fugletveit var prosjektleder for satsingen «Jobbing uten mobbing».[6]

I samme periode trådte en ny arbeidsmiljølov i kraft i Norge (2006) med et forbud mot trakassering og krenkelse av ansattes integritet og verdighet, og et forbud mot å tie dersom man er vitne til eller får kjennskap til trakassering. Med dette ble mobbing noe som alle virksomheter og alle arbeidstakere måtte være forberedt på å håndtere og forebygge.[7]

Prosjektets formål[rediger | rediger kilde]

Gjennom skriftlig materiell, opplærings- og informasjonstiltak, tydeliggjøring av roller og ansvar, kompetansehevende tiltak, konkretisering av tiltak mot mobbing og synliggjøring av konsekvenser for den enkelte, organisasjonen og samfunnet skulle dette prosjektet bidra med å:

  • Sette aktørene på arbeidsplassene selv i stand til å forebygge og håndtere mobbing
  • Sikre kunnskap om forebygging og håndtering av mobbing hos sentrale HMS-aktører og støtteaktører
  • Stimulere til utvikling og spredning av kunnskap om mobbing i arbeidslivet
  • Tydeliggjøre mobbing som en viktig del av virksomhetens arbeid i det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet [6]

Klassifisering av mobbing på arbeidsplassen[rediger | rediger kilde]

Det ble lansert en modell med utgangspunkt i trafikklyset, hvor tiltakene var avhengig av alvorlighetsgraden på trakasseringen. Enhver arbeidsplass var ansvarlig for å vite når det lyser grønt, gult og rødt i eget arbeidsmiljø og sette inn tiltak i tråd med varselfargen.[4]

  • Grønt lys: Forebygging
  • Gult lys: Risikohåndtering
  • Rødt lys: Avvikshåndtering

Det ble utarbeidet en rekke veiledere, brosjyrer, hefter og egne metoder for forebygging og håndtering av mobbing.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Brosjyre: Materiell fra prosjektet Jobbing uten mobbing». Arbeidstilsynet. Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 29. mars 2016. 
  2. ^ «Jobbing uten mobbing». www.sinnetshelse.no. Arkivert fra originalen 24. mars 2016. Besøkt 29. mars 2016. 
  3. ^ sosialdepartementet, Arbeids- og (25. oktober 2006). «Jobbing uten mobbing». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 29. mars 2016. 
  4. ^ a b «Jobbing uten mobbing». Aftenposten. Besøkt 29. mars 2016. 
  5. ^ Einarsen; m.fl. (2005). Mobbing i arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademiske. 
  6. ^ a b «Artikkel: Jobbing uten mobbing». Arbeidstilsynet. Arkivert fra originalen 18. april 2016. Besøkt 29. mars 2016. 
  7. ^ «Tidsskrift for Norsk Psykologforening - Mobbing i arbeidslivet: En litteraturoversikt». www.psykologtidsskriftet.no. Besøkt 29. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]