Joachimsthaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Joachimsthaleren»)
Joachimsthaleren var den første taleren. Kronsiden (venstre) avbilder St. Joachim. Myntsiden (høyre) avbilder den böhmiske løven, med navnet Ludovicus (Ludvig 2.) skrevet øverst.

Joachimsthaler var en tysk-østerriksk sølvmynt utmyntet av grev Stefan von Schlik i årene 1519–30 i St. Joachimsthal (tsjekkisk: Jáchymov) i Kongeriket Böhmen.[1]

I middelalderen var det gullmangel i Europa, på tross av gullimportert fra Afrika. Som følge av dette var mesteparten av myntene i sirkulasjon av sølv. Fra 1481 ble det i Sør-Tirol i Østerrike utmyntet en sølvmynt, Guldengroschen, med samme verdi som en gylden.[2] Grunnet rike sølvforekomster i Joachimsthal begynte von Schlik i 1519 å utmynte denne sølvmynten, etter modell av den sørtirolske guldengroschen. Produksjonen nådde sitt høydepunkt omkring 1530, hvoretter spanskamerikansk sølv fra Andesfjellene og Mexico overtok.[1]

Joachimsthaleren ble på folkemunne forkortet til thaler på tysk, og dette gav navn til alle senere talere/thalere.[1] Dette gav videre opphav til tsjekkisk og slovensk tolar; italiensk tallero; lavtysk, dansk, norsk og svensk daler/dalar; arabisk og amharisk talari; samt samoansk tala, og antageligvis gambisk dalasi.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Paulsen, Erik O. (2015, 26. februar). Joachimsthaler. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/Joachimsthaler.
  2. ^ a b de Caprona, Yann: Norsk etymologisk ordbok. 5. opplag, Kagge Forlag (2014). s. 1230–1231