Jia Dao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
《尋隱者不遇》
賈島
松下問童子
言師採藥去
只在此山中
雲深不知處

Søkende Mesteren men ikke møtes av Jia Dao

Under en furu spurte jeg et lite barn. / Han sa at Mesteren var gått for å sanke urter. / Han var alene på denne fjellsiden, / skyene så lave at han ikke visste hvor han var.

Jia Dao (forenklet kinesisk: 贾岛, tradisjonell kinesisk: 賈島, pinyin: Jiǎ Dǎo, Wade-Giles: Chia3 Tao3, født 779 i Beijing, død 843) var en kinesisk poet. Jia var i sin ungdom chanbuddhistisk (zenbuddhistisk) munk, men han forlot klosterlivet blant annet for å egne seg til å skrive poesi.

Hans diktning er representert i den viktige 1700-talls-antologien Tre hundre Tang-dikt.