Jevgenij Balabin
| Jevgenij Balabin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. aug. 1815 St. Petersburg | ||
| Død | 30. jan. 1895 (79 år) Kairo | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Utdannet ved | Litsejskij Blagorodnyj pansion | ||
| Ektefelle | Varvara Osipovna Balabina | ||
| Far | Pjotr Ivanovič Balabin | ||
| Mor | Varvara Osipovna Balabina[1] | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Jevgenij Petrovitsj Balabin (eller på fransk: Eugene Balabin, også Evgenii; russisk: Евгений Петрович Балабин, født 17. august 1815 i St. Petersburg i Russland, død 30. januar 1895 i Kairo) var en russisk katolsk prest og et medlem av Jesu selskap (jesuittene). Han var en prominent russisk katolikk på 1800-tallet.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jevgenij Balabins far var generalløytnanten Pjotr Ivanovitsj Balabin.[3] Hans franske mor, Barbara (Varvara Osipovna), var høyt utdannet og dvært opptatt av litteratur. Hennes salong ble oppsøkt av mange fremstående forfattere i den russiske hovedstaden. Diplomaten Victor Balabin var hans bror.[4]
Jevgenij Balabin fikk en fremragende utdannelse. Han ble uttdannet ved Nobilitens kostskole tilknyttet St. Petersburgs Universitet.[5] Etter utdannelsen gikk han inn i embedsverket.
Konversjon, jesuitt[rediger | rediger kilde]
I 1852, under et opphold i Frankrike, sluttet han seg til den katolske kirke, etter at hans venn og medstudent fra universitetsdagene Julian Astromov hadde konvertert. Den 27. juni samme år begynte han i jesuittenes novisiat. I 1853 ble han i Russland kjent skyldig i «spostasi fra ortodoksien». Dommen for dette var «tap av alle rettigheter som fulgte av hans [adelige] status, og som til evig tid landsforvist utenfor den russiske stats grenser, og i tilfelle han ble funnet på uautorisert residens i Russland å bli evig forvist til Sibir».[6]
Etter novisiatet fortsatte den unge jesuitt studiene fra 1854 til 1859 på seminaret i Vals nær Le Puy-en-Velay i Frankrike. Fra 1855 var han assisten for Ivan Sergejevitsj Gagarin og Ivan Mikhailovitsj Martynov med å organiserer det parisiske selskap av Kyrill og Metodius og med utviklingen av det «slaviske bibliotek» i Meudon, nær Paris.[7]
I 1861 besøkte Balabin Konstantinopel som del av bestrebelsene for å etablere et bulgarsk jesuittkolleg.[8] Men Balabin hadde mindre ambisiøse planer enn for et jesuittisk nærvær i Det nære Østen; han skrev at «i sin iver etter å vinne frelse for våre brødre i Orienten har Gagarin uttenkt mange prosjekter for seminarets etablering i Jerusalem, i Syria, og vi samtaler ofte. Men disse prosjekter forekommer meg som ikke gjennomførbare».[8]
I 1863 grunnla Gagarin, Martynov og Balabin en tidsskrift, Kirillo-Mefodievskij Sbornik, med siktemålet å forene den russisk-ortodokse og den katolske kirke. Men publikasjonen opphørte i 1867.[8] Balabin og andre jesuitters bestrebelser for å konvertere russere til katolisismen, influerte den unge Andrej Sheptytskij, som senere ble metropolitt av Lviv.[9]
I 1880 ble jesuittene utvist fra Frankrike.[10] Fra 1888 virket Balabin ved Collège de la Sainte Famille i Kairo i Egypt. Ham døde i Kairo 30. januar 1895.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Балабина, Паулина-Варвара Осиповна[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Catholic Encyclopedia, Vol.1, Moscow: 2002. p. 438-439: "Balabin, Eugene P."
- ^ Anna Alekseevna Olenina, Dnevnik: Vospominaniia, Академический проект, 1999, p. 274.
- ^ Bulletin of Moscow University: History, Изд-во Московского университета, 1997.
- ^ Nicholas Karlovich Giers, Charles Jelavich, and Barbara Jelavich, The Education of a Russian Statesman: The Memoirs of Nicholas Karlovich Giers, University of California Press, 1962, p. 27, p. 37.
- ^ Catherine Evtuhov and Stephen Kotkin, The Cultural Gradient: The Transmission of Ideas in Europe, 1789-1991, Rowman & Littlefield, 2003, ISBN 0-7425-2063-3, p. 36.
- ^ Evtuhov and Kotkin, p. 51.
- ^ a b c Jeffrey Bruce Beshoner, Ivan Sergeevich Gagarin: The Search for Orthodox and Catholic Union, University of Notre Dame Press, 2002, p. 135.
- ^ Magocsi, Paul R.; Krawchuk, Andrii (1989). Morality and reality: the life and times of Andrei Sheptyts'kyi. Canadian Institute of Ukrainian Studies. s. 314. ISBN 978-0-920862-68-1. Besøkt 24. oktober 2011.
- ^ «Affairs in Foreign Lands: The Expulsion of the Jesuits from France» (PDF). New York Times. 2. juli 1880. Besøkt 21. oktober 2011.