Jernbaneskinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jernbaneskinner
Skinneskjøt

Jernbaneskinne, eller bare skinne, er den ene av to parallelle skinner som utgjør et jernbanespor. Skinner lages i dag av stål. Opprinnelig ble de laget i jern; derav ordet jernbaneskinne. Skinnene er festet på et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.

Sporvidder[rediger | rediger kilde]

Sporvidde er det innvendige målet mellom de parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1 435 mm, en sporvidde som er kjent som normalspor. Dersom sporvidden er smalere enn 1 435 mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.

Ledeskinner[rediger | rediger kilde]

På de fleste jernbanestrekningene over broer er det et ekstra sett med skinner i midten, som kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilen at det i ytterste konsekvens kunne falt av broen.


Profil og vekt[rediger | rediger kilde]

Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. Til gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde). Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m. Nordlandsbanen ble oppgradert fra 33 kg/m til 49 kg/m. Ellers i Norden er 60 kg/m standard for jernbane.

Se også[rediger | rediger kilde]