Jens von Bustenskjold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jens von Bustenskjold, oftest bare kalt Bustenskjold, er en norsk, oppdiktet figur skapt av Sigurd Lybeck på 1930-tallet og kjent fra en mengde humoristiske fortellinger, en folkekjær tegneserie og en spillefilm.

Bakgrunn, innhold og utgivelser[rediger | rediger kilde]

«Adelsmannen» Bustenskjold er hovedpersonen i flere muntre, folkelige historier om livet i Oladalen som Sigurd Lybeck første gang skrev for arbeiderbevegelsens ukeblad Arbeidermagasinet (seinere kalt Magasinet for alle) tidlig i 1930-åra. Forfatteren bygde sin komiske bondefigur på en skikkelse fra en av redaktøren Nils Johan Ruds noveller, men var ellers inspirert av sin egen bakgrunn fra Etnedal i Oppland.

I 1935 kom tegneserien med disse figurene, fortsatt med manus av Lybeck, men nå også med illustrasjoner av Anders Bjørgaard. Med en kort pause i 1937 kunne en så følge livet i Oladalen fram til 1962. Serien fortsatte i repriser til 1970 da magasinet ble lagt ned. Over årene skapte Lybeck og Bjørgaard et serieunivers som spenner over mer enn tusen episoder, med figurer som Bustenskjold, Madammen, Plassbakk-kallen, Bernt Skomaker, Sørine, Gurine, Myreng-gubben, Navarhaugen og Geline. Serien er kjent for en barsk og grotesk bygdehumor. I noen ganske få striper blir også andre verdenskrig karikert. Stedet for handlingen er Oladalen, en lett omskriving av Etnedal, og tidsepoken er 1930-tallet. Steder som dukker opp er Stasjonsbyen, umiskjennelig Dokka, og Åsbygda. Hvorvidt dette er Fjellsbygda eller Leirskogen diskuteres fortsatt.

Lybeck utgav også føljetonger og romaner om Bustenskjold. I 1958 kom dessuten bondekomedien Bustenskjold, en spillefilm med den populære komikeren Leif Juster i tittelrollen. Tegneseriene om Bustenskjold har i mange år gått som striper i flere norske aviser og utkommer fortsatt som julehefter. Seriene ble utgitt samlet i 20 bind av Thule forlag mellom 1995 og 2005.

Bustenskjold-serien var i sin tid svært populær, men framstår i dag som noe gammelmodig og nostalgisk. Reint fortellerteknisk har serien rikelig tekst under hver bilderute istedenfor raske snakkebobler. Samtidig er miljøbeskrivelsene saftige og poengene oppfinnsomme, men tydelig fra en annen tid. Tegneserien om Bustenskjold har likevel vært viktig i norsk kulturhistorie og blir ofte framhevet som den første norske voksenserien og den hittil eneste som har blitt filmatisert.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]