Jean-Marc Pambrun
| Jean-Marc Pambrun | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1953[1] Paris | ||
| Død | 12. feb. 2011[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[1] | ||
Jean-Marc Tera'ituatini Pambrun (født 22. desember 1953 i Paris, død 12. februar 2011 samme sted) var en franskpolynesisk forfatter.
Pambrun var utdannet sosialantropolog. Han hadde sentrale stillinger i franskpolynesisk kulturliv og var leder for tradisjonsavdelingen i Centre Polynésien des sciences humaines, kultursjef i Faa'a og leder for Maison de la culture i Papeete.[3] I 2006 ble han kurator ved Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha, der han sørget for fornyelse og særutstillinger.[4]
Som forfatter var Pambrun virksom i mange sjangre. Han utga dikt, noveller og en roman og en biografi, og skrev skuespill, essays og pamfletter. Pambrun illustrerte også egne bøker.[4] Blant arbeidene hans er en samling satiriske noveller, Le Sale Petit Prince (1995), skuespillet Les parfums du silence basert på Paul Gauguins siste leveår på Marquesasøyene (2003), romanen Le Bambou noir (2005) og en biografi om Henri Hiro.[4]
Pambrun var politisk aktiv som tilhenger av uavhengighet for Fransk Polynesia.[4] Han hadde ikke noe godt forhold til regjeringene ledet av Gaston Flosse.[3]
Etter eget ønske ble Pambrun begravet på Moorea i en tradisjonell polynesisk og ikke-kristen seremoni.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Jean-Marc-Tera'ituatini Pambrun, Babelio forfatter-ID 331078, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jean-Marc Tera'ituatini Pambrun, Île en île, Lehman College, City University of New York.
- ^ a b c d e Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», The Contemporary Pacific, bd. 24, nr. 1, 2012, s. 180.