Jawhjen Anisjtsjanka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jawhjen Anisjtsjanka
Født27. okt. 1955Rediger på Wikidata
BrantsavaRediger på Wikidata
Død16. mai 2021Rediger på Wikidata (65 år)
Beskjeftigelse Skribent, historiker, forskerRediger på Wikidata
Akademisk grad Candidate of Historical Sciences (1989)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Гімназія-каледж мастацтваў імя І. В. Ахрэмчыка (–1972), Faculty of history of Belarusian State University (–1978)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, HviterusslandRediger på Wikidata

Jawhjen Kanstantsinavitsj Anisjtsjanka (Яўген Канстанцінавіч Анішчанка; født 27. oktober 1955 i Brantsava i Vitsiebsk voblasts i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 16. mai 2021) var en hviterussisk forfatter, historiker og vitenskapsmann.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fullført seks klasser på en åtteårig skole i landsbyen Brantsevo i nærheten av Orsja, ble han uteksaminert fra republikkens internatskole for musikk og kunst, og deretter studerte han ved det historiske fakultet ved Det hviterussiske statsuniversitet i Minsk.[trenger referanse]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter to år med tjeneste som befal i Sovjetunionens væpnede styrker, virket han i Minsk som lærer på skolene 43, 73 og 116 (1981-1983), og som lærer ved Minsk kulturinstitutt. Fra 1986 var han tilknyttet det historiske institutt i Det hviterussiske vitenskapsakademi. I 1989 forsvarte han sin doktoravhandling om Landforhold i det østlige Hviterussland på det 18. århundre og tidlige 19. århundre.[2][3][4] I 2004 forsvarte han doktoravhandlingen Hviterusslands politiske historie under delingen av samveldet,[5] som imidlertid ikke ble godkjent av Republikken Hviterusslands høyere attestasjonskommisjon. Dermed ble han ikke funnet skikket som stilling som seniorforsker.[5]

Etter avvisningen av doktorarbeide[rediger | rediger kilde]

Dagen etter søkte forskeren om avskjed fra instituttet, fordi han ifølge resultatene av sertifiseringen ikke ble bedt om å rette opp mangler i arbeidet eller overført til en annen stilling. Ifølge Anisjtsjenka var den virkelige årsak til denne avgjørelse fra attestasjonskommisjonen at de ikke samsvarte med statens ideologi, og at det pågikk en prosess der man gradvis eliminerte de siste rester av akademisk frihet.[5]

Etter oppsigelsen arbeidet Anisjtsjanka som vaktmester fra 2007 til 2009. Han hevdet at han på grunn av det offentlige svar på hans avskjedigelse ikke engang ble overført til lærerskole.[trenger referanse] Mellom 2010 og 2012 var han hovedarkivar og ledende forsker ved Hviterusslands nasjonale historiske arkiv, og foreleste ved Institutt for parlamentarisme og entreprenørskap[6]. Fra og med 2014 arbeidet han som lektor i medisinens historie som førsteamanuensis ved Institutt for folkehelse og helse ved det hviterussiske statlige medisinske universitetet.[7]

Anisjtsjanka døde den 16. mai 2021, i en alder av 65 år,[1] av covid-19.[8].

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Анішчанка, Я. К. Інкарпарацыя: Літоўская правінцыя ў падзелах Рэчы Паспалітай / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Хурсік, 2003. — 470 с.
  • Анішчанка, Я. К. Палітычная гісторыя у часы падзелу Рэчы Паспалітай : Доктарская дысертацыя / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Хурсік, 2006. — 256 с.
  • Анішчанка, Я. К. Збор твораў : у 6 т. / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Выд. В. Хурсік, 2004—2010. — Т. 4: Ураднікі беларускіх земляў ВКЛ пры Станіславе Панятоўскім: спісы на рус. мове. — 2008. — 532 с.
  • Анішчанка, Я. К. Збор твораў : у 6 т. / Я. К. Анішчанка. — Мінск : Выд. В. Хурсік, 2004—2010. — Т. 5: Абывацелі правінцыі: Інструкцыі шляхецкіх сеймікаў беларускіх земляў ВКЛ (Літоўская правінцыя). Зб. дакум. — 2009. — 532 с.
  • Анищенко, Е. К. Шляхта Мстиславского воеводства: Список XVIII ст. / Е. К. Анищенко. — Мн.: В. Хурсик, 2013. — 308 с. ISBN 978-985-7025-01-5
  • Анищенко Е. К. Шляхта Речицкого повета. Список XVIII ст. Мн.:В. Хурсик,2014.-230 с.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Памёр гісторык Яўген Анішчанка
  2. ^ Диссертация в электронном каталоге НББ[død lenke]Mal:Недоступная ссылка
  3. ^ Оргіш В. «Інкарпарацыя», або як адгукаецца палітычная гісторыя Беларусі ў сучасным жыцці//Народная Воля. 2-3 сакавіка 2005 г.
  4. ^ Цэнзура на навуковыя дасьледаваньні // «Наша Нива», 14.01.2005
  5. ^ a b c Яўген Анішчанка: «За Каваленем Інстытут гісторыі ператварыўся ў магілу» — артыкул на сайце газеты «Наша Ніва»
  6. ^ Корзенко, Г. В. Историки Беларуси в начале XXI столетия. Биобиблиографический справочник. Мн.: Белорусская наука.2007. С. 14; Институт истории НАН Беларуси в лицах. 1929—2008 гг. Бибиблиографический справочник. Мн.: Беларуская навука. 2008. С. 111, 371, 386, 391.
  7. ^ Спіс супрацоўнікаў кафедры грамадскага здароўя і аховы здароўя БДМУ. (рус.)
  8. ^ Памёр гісторык Яўген Анішчанка