Jan Rudzutak

Jan Rudzutak
Født		3. aug. 1887 Kursīši Parish
Død		29. juli 1938 (50 år) Moskva
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Member of the Politburo of the CPSU Central Committee (1926–1932) Candidate member of the Politburo of the CPSU Central Committee (1923–1926) Candidate member of the Politburo of the CPSU Central Committee (1934–1937)
Parti		Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene) (1905–1918) Sovjetunionens kommunistiske parti (1918–1937) (avslutningsårsak: eksklusjon)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Gravlagt		Kommunarka rettersted
Medlem av		Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité
Jan Rudzutak på Commons

Jan Ernestovitsj Rudzutak (russisk: Ян Эрнестович Рудзутак; latvisk: Jānis Rudzutaks; født 3. august^jul./ 15. august 1887^greg., død 29. juli 1938) var en kommunistisk revolusjonær og sovjetisk politiker. Rudzutak ble født i Kuldīga i provinsen Kurland i Russland (idag en del av Latvia), som sønn av en landarbeider.

I 1903 startet han å arbeide på en fabrikk i Riga, og to år senere ble han med i Latvias sosialdemokratiske arbeiderparti. I 1907 ble Rudzutak arrestert grunnet sitt politiske arbeid og dømt til ti års tvangsarbeid. Han avtjente deler av straffen i Riga og resten i Butyrka-fengselet i Moskva, han ble løslatt etter februarrevolusjonen i 1917.

Etter å ha blitt satt fri hadde Rudzutak ulike verv i Sovjetunionens kommunistiske parti, statsadministrasjonen og fagforeningene. Fra 1924 til 1934 var han folkekommissær for transport (dvs transportminister) og i 1926 ble Rudzutak viseformann for rådet av folkekommissærer (det vil si visestatsminister), en stilling han hadde til 1937. Fra 1926 til 1932 var han også fullt medlem av det mektige Politbyrået.

Rudzutak ble arrestert 24. mai 1937, anklaget for trotskisme og spionasje for Nazi-Tyskland. Han ble dømt til døden i en lite omtalt rettssak og henrettet. I 1956 ble saken mot Rudzutak gransket, han ble posthumt frikjent og fikk symbolsk tilbake sitt partimedlemskap. I sine memoarer påsto Anastas Mikojan at Lenin før sin død foreslo Rudzutak som generalsekretær for kommunistpartiet i stedet for Stalin, Mikojans memoarer er imidlertid det eneste sted hvor dette nevnes.