Jahn-Teller-effekt
Jahn-Teller-effekten, noen ganger også kjent som Jahn-Teller-forvrengning, eller Jahn-Teller-teoremet, beskriver den geometrisk forvrengingen av ulineære molekyler i visse situasjoner. Denne elektroniske effekten er oppkalt etter Hermann Arthur Jahn og Edward Teller, som ved å bruke gruppeteori, beviste at ulineære degenerert molekyler ikke kunne være stabile.[1] Teoremet sier i hovedsak at enhvert ulineært molekyl med en degenerert elektronisk grunntilstand vil gjennomgå en geometrisk forvrengning som fjerner dets degenerasjon, fordi forvrengning senker den totale energien i komplekset.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ H. Jahn og E. Teller (15. juli 1937). «Stability of Polyatomic Molecules in Degenerate Electronic States. I. Orbital Degeneracy». Proceedings of the Royal Society. Series A, Mathematical and Physical Sciences (1934-1990) (161 utg.): 220–235. doi:10.1098/rspa.1937.0142.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.