Jón Ólafsson (den lærde)
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Jón Ólafsson | |||
---|---|---|---|
Født | juni 1731 | ||
Død | 8. juni 1811 | ||
Beskjeftigelse | Filolog, lingvist, skribent |
Jón Ólafsson (født 1731, død 18. juni 1811), også kalt for «den lærde», for å skille ham fra hans yngre bror med samme navn, var en islandsk oldtidsforsker og filolog. Jón var bror av den kjente Eggert Ólafsson, som døde tragisk med sin hustru i Breidafjord i 1768.
Etter at Jón avsluttet skolegangen ved Skálholt skole kom han til København hvor han studerte teologi og «østenlandske» språk. Etter at han tok teologisk embetseksamen i 1765 levde han i København som stipendiarius Arnam., sterkt opptatt av vitenskapelige, spesielt filosofiske studier. Han ble karakterisert som kunnskapsrik, skarpsindig og kritisk. Videnskabernes Selskab kronet hans prisskrift Om den gamle nordiske Digtekunst (1786) og som var et epokegjørende arbeid for sin tid. Forut hadde han utgitt to latinske avhandlinger, Syntagma de baptismo (1770) og De congnatione spirtuali (1771).
Jón forsket spesielt på oldtidsskrifter og forfattet omfattende glossarer, blant annet til Landnáma og Hungrvaka, og hans arbeid med den store Heimskringla-utgaven var også omfattende og hvor han blant annet forklarte skaldekvadene. Jón var i tillegg sterkt opptatt med ordboksarbeid, blant annet fra 1783 med utarbeidelsen av Videnskabernes Selskabs Ordbog.