Ivan Iljin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ivan Iljin
Født28. mars 1883Rediger på Wikidata
Moskva
Død21. des. 1954[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Zollikon
Beskjeftigelse
Akademisk gradPh.d.
doktorgrad (Det russiske keiserdømmet) (1918–)
Utdannet vedStatsuniversitetet i Moskva (studieretning: juss)
Nasjonalitet
GravlagtDonskoj kloster[3]
Signatur
Ivan Iljins signatur

Ivan Aleksandrovitsj Iljin (1883–1954) var en russisk jurist og religiøs filosof.

Han ble født inn i en aristokratisk familie, og var fra 1909 dosent i jus ved universitetet i Moskva. Slik det var vanlig for tsarrikets universitetslærere, foretok han reiser til Europa der han diskuterte med datidens fremtredende intellektuelle. Hans samtalepartnere omfattet blant andre Georg Jellinek i Heidelberg, Heinrich Rickert i Freiburg, Edmund Husserl i Göttingen og Georg Simmel i Berlin. «Jeg lever bare for Russland», uttrykte Iljin i sin selvbiografi.[4] Med Russland oppfattet Iljin det russiske imperiet. Uavhengighet for de tidligere provinsene, for eksempel Ukraina, innebar for ham en begynnelse til oppdelingen av dette imperiet.[5]

Iljin var tilhenger av monarkiet og mot revolusjonen. I 1922 ble han utvist fra Sovjetunionen. Han reiste til Tyskland og ble en ideolog i den antikommunistiske bevegelse. Han ønsket Hitlers maktovertakelse velkommen, og mente at Hitler hadde gjort Europa en stor tjeneste ved å stanse kommunistene. Man måtte ikke se denne maktovertakelsen utelukkende fra jødenes side. I 1938 måtte han utvandre til Sveits, der han levde til sin død.[5]

Han justerte noen av sine synspunkter på nasjonalsosialismen, men tok ikke helt avstand fra den. I sitt verk fra 1948 med tittelen Über Faschismus (norsk: om fascisme), ga han fascismen rett i sin reaksjon mot kommunismen: «Fascismen hadde rett, fordi den utgikk fra en nasjonalpatriotisk følelse. » Men fascismen hadde i følge Iljin også begått feil. Det gjaldt med hensyn til dens fiendtlige innstilling til religion, i opprettelsen av diktaturet, i den militære sjåvinisme og ved å innføre monopol til ett parti. Iljin håpte at de russiske patrioter ikke måtte gjenta feilene til de tyske nasjonalsosialistene.[5]

Russlands president Vladimir Putin har flere ganger vist til Iljins teorier, med tanke på Russlands stilling til omverdenen. I sin tale til nasjonen i 2014 siterte han Iljin: «Den som elsker Russland, må ønske dets frihet, fremfor alt frihet for Russland selv, dets internasjonale uavhengighet og selvstendighet». I 2005 fikk Putin bragt Iljins jordiske levninger til Russland, og i 2006 ble det reist et gravmonument over dem. I 2006 ble Iljins arkiver overført til Russland. Det har særlig vært den russiske politikeren og forretningsmannen Vladislav Surkov som skal ha gjort Putin oppmerksom på Iljins verker.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Ivan Ilyin, SNAC Ark-ID w64b5b7p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.businesslive.co.za[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Schmid, Ulrich M. «Der russische Philosoph aus Zollikon, der die Politik des Kremls mitbestimmt | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). Besøkt 26. april 2022. 
  5. ^ a b c d Smirnova, Julia (17. desember 2014). «Was Putins Lieblingsphilospoh unter Chaos versteht». DIE WELT (tysk). Besøkt 26. april 2022.