Itchan Kala
| Itchan Kala | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Utsikt over Itchan Kala | |||
| Land |  Usbekistan | ||
| Sted | Itchan Kala | ||
| Innskrevet | 1990 | ||
| Kriterium | IV | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
| Referanse | UNESCO nr. [1] | ||
Itchan Kala (usbekisk: Ichan-Qаl’а) er byen innenfor de indre bymurene i Khiva i Usbekistan. Fra 1990 har den vært beskyttet som et verdensarvsted.
Gamlebyen har bevart mer enn 50 historiske monumenter og 250 gamle hus, hovedsakelig fra det attende eller nittende århundre. Juma-moskeen, for eksempel, ble etablert i på 900-tallet og gjenoppbygd fra 1788 til 1789. Den berømte hypostilhallen har fortsatt 112 søyler hentet fra eldgamle strukturer. Bemerkelsesverdige bygninger i Itchan Kala er Konya Ark, Juma-moskeen, Ak-moskeen, Hasanmurod Qushbegi-moskeen, madrasahs av Alla-Kulli-Khan, Muhammad Aminkhon, Muhammad Rakhimkhon, Mausoleums of Pahlavon Mahmoud, Sayid Allavuddin, Shergozikanserais og caravs.[1]
Legenden om opprinnelse[rediger | rediger kilde]
I følge legenden brukte Muhammed, islams profet, murstein hentet fra stedene han hadde erobret til å bygge festningen Ichan-Qal'a, og senere ble det et hellig sted.[2][3][4]I en annen legende sies det at den hellige vannkanalen til Khiva, kjent som Xeyvak-kanalen, ble gravd av Sem, sønnen til Noah, som ble sagt å ha en mirakuløs spade.[4] På samme måte, ifølge historiene, begynte byggingen av Khorezm med Sem.[2][3][5]
Bymurene[rediger | rediger kilde]
I Khiva er byen delt i to deler på tradisjonell måte: En indre by (Itchan Kala) omgitt av en indre forsvarsmur, og ytre by (robod) kjent som Dishan-Qal'a, omgitt av en ytre forsvarsmur.[6][7][8]
Bymurene rundt Itchan Kala er 8-10 meter høye, 5-6 meter tykke, og har en total omkrets på 6250 meter. Både den ytre og den indre bymuren er laget av mudderstein.[9][3] Med 30 meters mellomrom er det langs de indre bymurene vakttårn som rager utover. Den øvre delen av veggene har krenelleringer for å skyte på fiender i tider med konflikt. Vannfylte vollgraver var en del av forsvarssystemet, og rester av disse kan fortsatt sees i den sørlige delen av byen, mens det i nord og vest ble brukt eldgamle leirrør for å dekke vollgravene.
Byportene var også en del av forsvarssystemet. [6] [8] De bevarte portene viser at de var utstyrt med "zarba"-tårn på begge sider av passasjen, og gallerier over porten. Portene i seg selv førte ofte til buede passasjer, og hvis veien var spesielt lang, hadde de flere kupler.
Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Khiva skal ha fungert som rasteplass for ørkenkaravaner i antikken og var allerede på 600-tallet omgitt av en mur. Khiva er nevnt som en by på 900-tallet. På grunn av sin beliggenhet i oaselandskapet ved Khorezmia sør for Amu Darya i utkanten av Karakum-ørkenen, tjente byen på handel og var et omlastningssted for karavaner som reiste til eller fra Persia gjennom økenen. Byen ble erobret og i stor grad ødelagt av Djenghis Khans tropper i 1220; byen ble enda en gang erobret av mongolene i 1388.[10]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Kart over byen -
Vestporten -
Bymurene i Itchan Kala -
En gate i gamlebyen -
Itchan Kala natt -
Søylene i Jumamoskeen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Itchan Kala, UNESCO World Heritage Centre.
- ^ a b «ИЧАН-КАЛА – СТАРЫЙ ГОРОД В ХИВЕ». kstrip.ru. Besøkt 4. november 2023.
- ^ a b c «Ichan-Qal'a». uzbek-travel.com. Besøkt 4. november 2023.
- ^ a b «“Hey, voh”, ya`ni Xiva haqida afsona, haqiqat va qiziq faktlar (fotosayohat)». darakchi.uz. Besøkt 4. november 2023.
- ^ «Xiva». dsr.nii.ac.jp. Besøkt 4. november 2023.
- ^ a b «Xiva-Ichan qala». www.sayyoh.com. Besøkt 4. november 2023.
- ^ «Ichan-Kali arxitekturasi». www.tourister.ru. Besøkt 4. november 2023.
- ^ a b «Xivadagi Ichan qal'a yirik va noyob me'moriy yodgorlikdir». ilmlar.uz. Besøkt 4. november 2023.
- ^ «ИЧАН-КАЛА – СТАРЫЙ ГОРОД В ХИВЕ». kstrip.ru. Besøkt 4. november 2023.
- ^ Dette avsnittet er oversatt fra tysk wikipedia
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Itchan Kala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons