Istmisk spondylolistese

Istmisk spondylolistese

Istmisk spondylolistese er en glidning forover av en virvel i nedre del av ryggen (lumbalkolumna) på bakgrunn av en defekt (spondylolyse) på begge sider av den benete buen i bakre del av virvellegemet. Området hvor bendefekten foreligger kalles istmus, derav navnet istmisk spondylolistese. Tilstanden kan føre til smerter i ryggen og i beina.

Årsak

Ved istmisk spondylolistese glir en ryggvirvel forover på en annen på grunn av at det foreligger en defekt (spondylolyse) i et område (istmus) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. I ca 85 % av tilfellene oppstår denne benete defekten i den nederste virvelen i lenderyggen (L5) slik at denne virvelen glir forover i forhold til øvre segment av korsbenet (S1). Den benete defekten i virvelbuen (spondylolysen) ved istmisk spondylolistese er ikke medfødt, men oppstår i løpet av barne-/ungdomsår og både genetiske og mekaniske forhold antas å medvirke til at defekten oppstår. En glidning av en ryggvirvel kan også forekomme på grunn av degenerative forandringer (alders- og slitasjeforandringer i mellomvirvelskive og fasettledd). En slik glidning kalles gjerne degenerativ spondylolistese, det foreligger da ingen defekt i benet bak i virvelbuen.

Symptomer

Symptomene ved istmisk spondylolistese varier fra ingen symptom til uttalte smerter i nedre del av lenderyggen (lumbalkolumna) og/eller utstrålende smerter i bena på grunn av avklemming av nerverøtter som passerer ut fra ryggsøylen i nivået for glidning (som regel L5 røttene). Det kan være vanskelig å skille symptomer fra langvarige korsryggsmerter uten sikker påvist årsak (uspesifikke korsryggsmerter). Spondylolyse (defekt i benet) uten glidning kan også være årsak til ryggsmerter, men ikke nerveavklemming med smerter nedover bena.

Forekomst

En spondylolyse (benet defekt i bakre del ryggvirvelen) foreligger hos minst 5 % av voksne individer i Norge. En glidning forover (spondylolistese) av større eller mindre grad inntreffer antakelig hos ca. halvparten av individene hvor en spondylolyse foreligger. Glidningen vil som regel inntreffe i barne- og ungdomsår. Glidning av betydning skjer sjelden etter at individet er utvokst. Symptomene kan imidlertid oppstå eller forverres i voksen alder på grunn av degenerative forandringer som fører til sammenfall av mellomvirvelskivene og benpåleiringer.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved bildeundersøkelser ved en røntgenavdeling. Utviklingen av istmisk spondylolistese er en gradvis prosess som starter med en defekt i benet (spondylolyse) som over tid kan utvikle seg til en glidning (spondylolistese). Hvilke undersøkelser som er nødvendig for å påvise spondylolyse /spondylolistese vil derfor til en viss grad avhenge av om det foreligger glidning og hvor stor denne glidningen er. Ved liten eller ingen glidning kan det være nødvendig med MR, CT eller isotopundersøkelser for å kartlegge tilstanden. Ved større glidning vil tilstanden påvises på vanlig røntgenundersøkelse. En kan ved større glidning også se eller kjenne at ryggtaggene bak i ryggens midtlinje har forskjøvet seg i forhold til hverandre.

Behandling

Dersom istmisk spondylolistese medfører langvarige og uttalte symptomer som ikke lar seg behandle på annet vis, er operativ behandling et alternativ. Ved operasjon for istmisk spondylolistese vil en som regel utføre avstivning (fusjon) mellom ryggvirvlene hvor glidningen har inntruffet. Ofte kombineres dette med kirurgisk frilegging av nerverøttene som ligger i klem. Ulike operasjonsmetoder benyttes, i de fleste tilfeller anvendes implantater (skruer, stag, evt blokker i skiverommet mellom virvlene) for å øke sannsynligheten for at en oppnår benet tilheling (avstivning). En operasjon for istmisk spondylolistese vil derfor oftest innebære et relativt omfattende inngrep. Hos voksne er operasjon bare nødvendig hvis symptomene er uttalte. Om det oppstår en stor glidning i barne- eller ungdomsalder vil operasjon som regel være nødvendig for å lindre symptomer og unngå ytterligere glidning. Det er sjelden nødvendig å utføre operasjon for spondylolyse (defekt i benet) uten glidning. Hos barn anbefales kontroll av tilstanden fram til barnet et utvokst for å fange opp de individene som utvikler store glidninger (spondylolistese).

Prognose

I mange tilfeller vil en istmisk spondylolistese gi lite eller ingen symptomer. Det er da ikke nødvendig med noen form for restriksjoner når det gjelder belastning eller bruk av ryggen. En del vil oppleve gradvis økende symptomer med økende alder. Det er svært sjelden det oppstår muskelsvekkelse i bena på grunn av nerveavklemming ved denne tilstanden. Ifølge data fra Norsk kvalitetsregister for ryggkirurgi rapporterer 60-70 % av de som har blitt operert for tilstanden at de er helt bra eller mye bedre ett år etter operasjonen, 80 % rapporterer at de er fornøyd med resultatet etter operasjon. Hos barn og ungdom vil symptomer fra spondylolyse (defekt i benet) ofte være forbigående om en avlaster fra smertefull aktivitet i en periode når symptomene oppstår (3 måneder anbefales). Defekten i benet vil i en del tilfeller forsvinne. Hos noen få oppstår spondylolistese (virvelglidning) i en slik grad at operasjon er nødvendig i barne- og ungdomsalder.

Litteratur

• Per Ekman, Hans Möller, Rune Hedlund. The long-term effect of posterolateral fusion in adult isthmic spondylolisthesis: a randomized controlled study. The Spine Journal 2005;5:36–44
• D. Scott Kreiner, Jamie Baisden, Daniel J. Mazanec et al. Guideline summary review: an evidence-based clinical guideline for the diagnosis and treatment of adult isthmic spondylolisthesis. The Spine Journal 2016;16:1478–1485
• Tobias L. Schulte, Florian Ringel, Markus Quante, Sven O. Eicker, Cathleen Muche-Borowski, Ralph Kothe. Surgery for adult spondylolisthesis: a systematic review of the evidence. Eur Spine J 2016;25:2359–2367