Islands nasjonalarkiv
Islands nasjonalarkiv (islandsk:Þjóðskjalasafn Íslands) er Islands nasjonale arkiv, som inneholler offisielle dokumenter fra den islandske sentraladministrasjon og landets kommuner, samt historisk materiale - bl.a. de islandske sagaer.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den 3. april 1882 bekjentgjorde landshøvding Hilmar Finsen opprettelsen av Islands Landsarkiv, som Nationalarkivet het i begynnelsen. Nasjonalbiblioteket og Oldtidssamlingen var nylig flyttet fra loftet i domkirken i Reykjavik til det nyoppførte Alþingishúsið, og landshøvdingen ønsket å skape bedre forhold for landets embetsarkiver ved å samle dem i et nytt Landsarkiv på loftet i domkirken.
I begynnelsen var det ingen faste medarbeidere ved arkivet, og de enkelte embeder sørget hver især for de arkiver, de hadde oppbevart på domkirkeloftet. I 1900 ble den første leder av arkivet, Jon Þorkelsson, ansatt. Siden da er Arkivet flyttet tre ganger til andre og større lokaler. Først til Alþingishúsið i 1900, deretter til Samlingernes Hus, som nå kalles Kulturhuset, ved Hverfisgate i 1908, og siden til de nåværende lokaler på Laugavegur 162 i Reykjavik i årene 1987-98.
Nasjonalarkivet i dag[rediger | rediger kilde]
Arkivet er vokset støt i omfang og kapasitet. Nå har arkivet mellom 25 og 30 medarbeidere, og arkivalierne fyller over 40.000 hyllemeter. I arkivet oppbevares arkivalier om Islands historie fra 1100-tallet till nåtiden. Arkivaliene i Nasjonalarkivet er kilder till de juridiske rettigheter, som tilkommer enkeltpersoner og det islandske samfunn, og de er nøklen till forskning i borgernes og nasjonens historie.