Isidora Sekulić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Isidora Sekulić
Isidora Sekulić 1996 Yugoslavia stamp.jpg
Født16. februar 1877[1]Rediger på Wikidata
MošorinRediger på Wikidata
Død5. april 1958[2][1]Rediger på Wikidata (81 år)
BeogradRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturkritiker, kunstkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Kongeriket Jugoslavia, Den sosialistiske føderale republikken JugoslaviaRediger på Wikidata
Medlem av Serbias vitenskaps- og kunstakademiRediger på Wikidata

Isidora Sekulić (serbisk kyrillisk: Исидора Секулић) (født 16. februar 1877, død 5. april 1958) var en serbisk forfatter, essayis, kunstkritiker.

Sekulić ble født i Mošorin, Bačka, i det som nå er den serbiske provinsen Vojvodina.

Hun var den første presidenten av Foreningen for serbiske forfattere, grunnlegger og æresmedlem av PEN i Jugoslavia og det første kvinnelige medlemmet av det serbiske vitenskapsakademiet. For nordmenn er hun særlig interessant som forfatteren av reiseskildringen Brev fra Norge, som kom ut første gang i 1912. Disse brevene er blant de mest kjente og elskede innen serbisk reiselitteratur. Norsk oversettelse ved Zorica Mitic og Jostein Sand Nilsen kom i 2009.

Verker (oversettelse av titlene i parentes)[rediger | rediger kilde]

  • Saputnici (Medreisende, 1913)
  • Pisma iz Norveške (Brev fra Norge, 1914). Norsk oversettelse: Brev fra Norge. Norge sett med serbiske øyne i 1914 (Kolofon 2009) ISBN 9788230005330
  • Đakon Bogorodičine crkve (Ringeren i Notre Dame, 1920)
  • Kronika palanačkog groblja (En småbys kirkegårds krønike, 1940)
  • Analitički trenuci i Teme (Analytiske bevegelser og analyser, 1941)
  • Knjiga duboke odanosti Njegošu (Til Njegoš, en bok av sann hengivenhet 1951)
  • Mome Narodu (Til mitt folk, 1948)
  • Govor i jezik kulturna smotra naroda (Tale og språk, en kulturell gjennomgang av et land, 1956)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sekulic-isidora, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]