Ingen bok er meg så kjær

«Ingen bok er meg så kjær» er opprinnelig en engelsk vise, skrevet i 1877 av M. B. Williams, med melodi av C. D. Tillmann.

I Norge ble sangen kjent i 1926, med nynorsk tekst av Anders Hovden, men det skal også ha funnes en oversettelse på begynnelsen av 1900-tallet. Den er spilt inn på en rekke plater, blant annet Frem fra Glemselen kap. 5 med Helge Borglund.

En innspilling med svenske Anna-Lisa Öst («Lapp-Lisa») var i mange år gjenganger i Ønskekonserten i NRK.

Teksten

1. Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er,
   hennes tårer, hennes merker går ei ut.
   Den er slitt og gammel nu, men jeg kommer godt i hu,
   da hun tok meg på sitt fang og ba til Gud.
   REF: Gamle bok, kjære bok, du meg minner om det dyrebare blod.
   Mere kjær fra år til år du meg bliver når jeg går, på den trange vei som opp til himmelen når.
2. Som en sikker støttestav i min moders hånd den var,
   og et våpen da hun troskampen stred.
   Om en tårevætt og slitt den er stor i minnet mitt,
   den forteller om min frelsers blod og sved.
3. Disse løfter, disse ord i den gamle, gamle bok,
   har forjaget angstens tunge skyer bort.
   De har holdt i prøvens stund, de har holdt i dødens blund,
   de vil holde når jeg står for himmelens port.
4. Å, hvor godt jeg minnes mor da hun gav meg livets ord,
   ba meg leve som en Josef for min Gud.
   Mose er på hennes grav, men den bibel hun meg gav
   skinner enn den dag mitt eget lys går ut.

Eksterne lenker

• Gode gamle viser frem fra glemselen. Oslo: Gyldendal. 1982. ISBN 8205140693.