Ingen bok er meg så kjær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Ingen bok er meg så kjær» er opprinnelig en engelsk vise, skrevet i 1877 av M. B. Williams, med melodi av C. D. Tillmann. I Norge ble sangen kjent i 1926, med norsk tekst av Anders Hovden, men det skal også ha funnes en oversettelse på begynnelsen av 1900-tallet. Den er spilt inn på en rekke plater, blant annet Frem fra Glemselen kap. 5 med Helge Borglund.

En innspilling med Lapp-Lisa var i mange år gjenganger i Ønskekonserten i NRK.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er,
    hennes tårer, hennes merker går ei ut.
    Den er slitt og gammel nu, men jeg kommer godt i hu,
    da hun tok meg på sitt fang og ba til Gud.
    REF: Gamle bok, kjære bok, du meg minner om det dyrebare blod.
    Mere kjær fra år til år du meg bliver når jeg går, på den trange vei som opp til himmelen når
    .
  2. Som en sikker støttestav i min moders hånd den var,
    og et våpen da hun troskampen stred.
    Om en tårevætt og slitt den er stor i minnet mitt,
    den forteller om min frelsers blod og sved.
  3. Disse løfter, disse ord i den gamle, gamle bok,
    har forjaget angstens tunge skyer bort.
    De har holdt i prøvens stund, de har holdt i dødens blund,
    de vil holde når jeg står for himmelens port.
  4. Å, hvor godt jeg minnes mor hun ga livets sterke ord
    ba meg leve som en Josef for min Gud.
    Det er mos på hennes grav men den bibel hun meg ga
    er en lykke når mitt eget lys går ut.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]