Impact factor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Impact factor (IF) (engelsk for «innflytelsesfaktor»), egentlig Journal Impact Factor (JIF), er et mål på gjennomsnittlige siteringer av artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter, fortrinnsvis innen matematisk-naturvitenskapelige fag og medisin, men også innen endel samfunnsvitenskaper. Det brukes ofte som et upresist mål på hvor viktig et tidsskrift er innen sitt felt. Tidsskrifter med høy impact factor regnes ofte som mer sentrale enn de med lavere impact factor. Systemet ble utviklet av Eugene Garfield, grunnleggeren av Institute for Scientific Information (ISI). Impact factor er i seg selv en formel; i praksis oppfattes det ofte som synonymt med den årlige beregningen utgitt i betalingstjenesten Journal Citation Reports av det private firmaet Clarivate Analytics.

Beregning[rediger | rediger kilde]

Faktoren beregnes årlig basert på gjennomsnittlig antall siteringer det året per artikkel publisert i samme tidsskrift de foregående to årene.[1] Hvis et tidsskrift hadde en faktor på 3 i 2008, betyr det at artiklene publisert i 2006 og 2007 i samme tidsskrift i gjennomsnitt ble sitert 3 ganger i 2008.

2008-faktoren for et tidsskrift vil da beregnes slik:

A = antall ganger artikler publisert i 2006 og 2007 ble sitert av indekserte tidsskrifter i løpet av 2008
B = antall «siterbare» artikler (citable items) publisert av samme tidsskrift i 2006 og 2007
Impact factor for 2008 = A/B.

Det er i prinsippet mulig å beregne en impact factor for ethvert tidsskrift basert på denne formelen. I praksis dominerer indeksen utgitt av det private firmaet Clarivate Analytics. Denne indeksen omfatter bare en liten del av verdens vitenskapelige tidsskrifter, overveiende engelskspråklige tidsskrifter og i veldig liten grad tidsskrifter utgitt på andre språk. Det er bare noen få norske tidsskrifter som får kalkulert en impact factor av Clarivate Analytics.

Impact factor i ulike fagområder[rediger | rediger kilde]

Hva som er en typisk impact factor varierer sterkt avhengig av fag og forskningsområde. Generelt har tidsskrifter innen naturvitenskap og medisin langt høyere impact factor enn tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap. De fleste tidsskrifter har en impact factor på mindre enn 1 og en faktor på f.eks. 2 eller 3 er en forholdsvis høy faktor uansett fag. De tidsskriftene som har den høyeste faktoren, som Nature og Science, er i regelen svært generelle engelskspråklige tidsskrifter innen naturvitenskap eller medisin, mens mer spesialiserte tidsskrifter som regel har en langt lavere impact factor. Det er bare en svært liten andel av tidsskriftene som har en faktor på mer enn 5, uansett fag. Innen humaniora og samfunnsvitenskap vil allerede en faktor på 1 være ganske høy og knapt noen tidsskrifter innen disse fagområdene har en faktor på mer enn 2–3.

Blant årsakene til forskjellene i impact factor for tidsskrifter innen ulike fagområder er ulike publiseringstradisjoner, antall forskere innen de respektive fagområdene, antall tidsskrifter og artikler som publiseres, og ulik interesse og internasjonal relevans for ulike fagområder; for eksempel vil forskning innen fysikk i regelen ha en global relevans hvor landegrenser betyr lite, mens norsk lingvistikk eller historie vil være av interesse for langt færre og ikke generere særlig høye siteringstall.

De tidsskriftene som har den høyeste faktoren er:

Flere tidsskrifter av review-typen har også høy impact factor, selv om disse ikke er vanlige vitenskapelige tidsskrifter, men kun publiserer review-artikler.

  • Annual Review of Immunology – faktor 51,97
  • Annual Review of Biochemistry – faktor 37,65
  • Nature Reviews Molecular Cell Biology – faktor: 35,04
  • Annual Review of Physiology – faktor 36,83

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Impact factor-systemet har blitt kritisert på en lang rekke grunnlag. Kritikken går både på nytten av siteringsstatistikk generelt og måter faktoren kan manipuleres på. Systemet favoriserer generelt de mest generelle engelskspråklige tidsskriftene innen naturvitenskap og medisin og publikasjoner på temaer som genererer stor populær interesse, mens det kan gi et lite dekkende bilde innen andre fagområder, små forskningsfelt og ikke-engelskspråklig akademisk publisering. Nesten all vitenskapelig publisering på norsk og andre skandinaviske språk faller utenfor den dominerende indeksen som danner grunnlaget for beregningen av impact factor.

Sitering i seg selv trenger heller ikke alltid å være et kvalitetstegn; f.eks. kan en artikkel siteres i forbindelse med en argumentasjon mot artikkelen eller som eksempel på dårlig forskning eller til og med forskningsfusk. En rekke redaksjonelle praksiser kan bidra til å øke siteringsfaktoren. Det er ingen automatisk sammenheng mellom høy impact factor og hvor høyt ansett et tidsskrift er. En rekke tidsskrifter med impact factor på mindre enn 1 regnes som «nivå 2-tidsskrifter» (det høyeste kvalitetsnivået) i norsk vitenskapsindeks. Samtidig har flere tidsskrifter utgitt av forlag som har vært med i Jeffrey Bealls liste over «røverforlag» fått kalkulert en impact factor i Journal Citation Reports.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Introducing the Impact Factor». Arkivert fra originalen 21. juli 2009. Besøkt 26. august 2009. 
  2. ^ Johan Bollen, Marko A. Rodriguez og Herbert Van de Sompel. (desember 2006). «Journal Status». Scientometrics (engelsk). 69 (3): 669-687.