Il trionfo dell'onore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Il trionfo dell'onore
Opera av Alessandro Scarlatti
Genre komisk opera
Urfremføring 26. november 1718
Satser 3
Libretto av Francesco Antonio Tullio
Alessandro Scarlattis operaer
Alessandro Scarlatti.jpg

Il trionfo dell'onore (Ærens triumf) er en opera 'commedia' i tre akter av den italienske komponisten Alessandro Scarlatti, med en libretto av Francesco Antonio Tullio. Den hadde urpremiere på Teatro dei Fiorentini i Napoli 26. november 1718. Den er Scarlattis eneste kjente komiske opera.

Roller[rediger | rediger kilde]

Rolle Stemmetype Ensemble ved premieren
Riccardo Albenori sopran (en travesti) Caterina Testi
Leonora Dorini kontraalt Petronilla Micheli
Erminio tenor Biagio Stabile
Doralice Rosetti sopran Costanza Posterla
Flaminio Castravacca tenor
(ikke kjent)[1]
Cornelia Buffacci tenor (en travesti) Simone De Falco
Rosina Caruccia kontraalt Marianna Monti
Capitan Rodimarte Bombarda bass Giacomo D'Ambrosio

Synopsis[rediger | rediger kilde]

Akt en[rediger | rediger kilde]

Ricardo Albenori, en utsvevende ung mann, og hans venn, soldaten Rodimarte Bombarda, kommer til Pisa, etter å ha rømt fra Lucca hvor de hadde fått trøbbel med loven. I Lucca, hadde Riccardo også forført Leonora Dorini før han avviste henne i favør av Doralice Rossetti. Leonora har fulgt etter ham og har søkt tilflukt hos Cornelia Buffacci, Doralice tante. Doralice følger også etter Riccardo, som klarer å overbevise henne om at han elsker henne.

Akt to[rediger | rediger kilde]

Erminio, Leonoras bror som forelsket i Doralice ankommer Pisa. Leonora forteller ham hvordan Riccardo, Erminios venn, forførte henne. Han sverger på å hevne henne. Leonora og Doralice krangler om Riccardo.

Akt tre[rediger | rediger kilde]

Riccardo planlegger om å stikke av med Doralice, men Erminio finner ham og utfordrer ham til duell. Riccardo blir såret, angrer sitt utsvevende liv og aksepterer å gifte seg med Leonora.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 'NN' ifølge Parsons (ad nomen)

Kilder[rediger | rediger kilde]