IL-O-Van

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Il-O-Van)
Hopp til: navigasjon, søk

IL-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S startet produksjon av aluminium kjøkkentøy i Moss i 1922.[1][2] De tok over lokalene etter et eldre firma Saturn A/S (1911–1920) som produserte produkter i støpt aluminium.

IL-O-Van aluminiumvarefabrikk A/S ble startet av den østerrikske innvandreren Ernst Emmeric Josef Poleszynski (1868–1929), gift med Dagmar Margrete Andersen (1879–1961). Han hadde startet produksjonen av aluminium kjøkkentøy i Kristiania Kunst & Metalstøperi A/S i Oslo i 1912, men flyttet denne til Moss i 1922. Hans sønn Gotfred Ernø (1902–92) overtok fabrikken i 1925.

Fabrikken ble drevet på vegne av arvingene av Gotfred Ernø og Josef Poleszynski (1899–1991) inntil Nordisk Aluminiumindustri A/S i Holmestrand kjøpte fabrikken i 1968. Nordisk Aluminiumindustri A/S var en del av ÅSV konsernet (Årdal og Sunndal Verk). De fortsatte produksjonen ved fabrikken og flyttet sin egen produksjon av kjøkkentøy til Moss.

I 1971 flyttet IL-O-Van A/S til en helt ny fabrikk i Rygge der man også startet produksjon av produkter belagt med Teflon og emalje. Man kjøpte Polaris Fabrikker A/S i Sandnes i 1974 og fabrikken endret navn til Høyang-Polaris A/S året etter. Da ÅSV ble fusjonert med Norsk Hydro i 1986, ble fabrikken en del av Hydro Aluminium A/S frem til 1989. Da ble fabrikken solgt til det finske konsernet Hackman. Hackman drev fabrikken videre, men skiftet navn flere ganger: Hackman Designor a.s, Designor A.s og Iittala as. Man beholdt Høyang-Polaris som varemerke.

I 2000 besluttet man å legge ned produksjonen ved fabrikken i Sandnes, og i 2007 ble fabrikken i Rygge lagt ned. De siste norskproduserte kasseroller og stekepanner forlot produksjonslinjen den 17. desember 2007.

I 2007 kjøpte Fiskars opp Iittala as og Høyang-Polaris sitt varemerke, Fiskars holder til i Nydalen i Oslo.

Formgivere (utvalg)[rediger | rediger kilde]

En av designerne som formga produkter for Il-O-Van var Thorbjørn Rygh. Han utformet – alene eller sammen med fabrikkens egen produktutvikler – aluminiumskjelen som fabrikken kalte henholdsvis Modell 251 og Modell 951 (den ble produsert i litt ulike varianter) og som i produktkataloger ble betegnet Skjenkekjele, men som på folkemunne ble kalt Vørterkaka. Kjelen ble raskt en salgssuksess, og frem til produksjonen ble innstilt i 1976 solgte Il-O-Van hele 800 000 slike kjeler.[3][4]

Ettersom skjenkekjelen hadde slått så godt an satte Il-O-Van tidlig på 1960-tallet i produksjon et matchende sukker- og fløtesett utformet av Thorbjørn Rygh. Dette settet fikk produktnummer 862.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra IL-O-VAN til Høyang Polaris digitaltmuseum
  2. ^ «Hvem husker bedriften IL-O-Van?». Moss Dagblad. 29. desember 2014. Besøkt 27. september 2016. 
  3. ^ «Thorbjørn Rygh». Store norske leksikon (norsk). 25. mars 2017. Besøkt 20. oktober 2017. «Thorbjørn Rygh. Kjele. Modell: 951. Produsert av Il-O-Van. Kjele i alumium av Mats Linder. Gjengitt med tillatelse» 
  4. ^ «THORBJØRN RYGH OG «VØRTERKAKA»». Mats Linder. 26. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2017. 
  5. ^ «THORBJØRN RYGH OG «VØRTERKAKA»». Mats Linder. 26. oktober 2016. Besøkt 20. oktober 2017. «Ut fra vi vet så ble den første varianten av Skjenkekjelen produsert fra 1951. Som en liten morsom informasjon kan jeg nevne at fra ca. 1960 produserte Il-O-Van det lille sukker- og fløtesettet med tilhørende brett – modell 862. Det ble tegnet av Rygh, og tenkt som komplement til Skjenkekjelen.»