Ikke-sirkulerende gyldige mynter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ikke-sirkulerende gyldige mynter er myntlignende objekter med pålydende verdi, som ikke kan brukes til betaling. Det er penger, men de er kun utmyntet for salg til samlere. Ofte kalles slike mynter pseudomynter eller medaljemynter. Viderekomne samlere med litt kunnskap bruker som regel å unngå disse og de blir stort sett kjøpt av nybegynnere eller folk med liten kjennskap til dem. Siden viderekomne samlere bruker å unngå slike mynter er annenhåndsmarkedet nærmest ikke-eksisterende og verdien disse oppnår i annenhåndsmarkedet rundt metallverdien, altså betydelig lavere enn opprinnelig utsalgspris.

Utgiverne av Ikke-sirkulerende gyldige mynter er ofte privateide myntverk som Franklin Mint, Italcambio, New Zealand Mint, Pobjoy Mint og Samlerhuset, endel utgis av nasjonale myntverk som Australia, Canada, China, Cuba, France og Nord-Korea. Mange av Ikke-sirkulerende gyldige mynter blir utgitt i navnet til ubebodde øyer (som Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene), små avhengige territorier (som Falklandsøyene og Gibralter) eller småe og fattige land (som Liberia og Vanuatu).

Utgiverne av Ikke-sirkulerende gyldige mynter prøver ofte å skjule myntenes tvilsomme status og begredelige prisutvikling ved å fremstille det som offisielle utgaver, å fremheve begrensinger i opplagstall (som som regel i praksis ikke er noen begrensing), ved å overdrive hvor ettertraktet det er og ved å peke på prisutviklingen til edle metaller (uten å nevne at man selger til mange ganger prisen av det edle metallet)