Iglo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En iglo

En iglo er en form for snøhus. Igloen er kuppel- eller halvkuleformet, og bygges av faste snøblokker som legges i spiral slik at avslutningsblokken på tpppen blir tilnærmet rund. Luften i snøen virker som isolasjon og bidrar til at lufttemperaturen inne og ute vil kunne variere. Ved å lage små og mere dyptliggende inngangspartier kan en hindre at der trekkes varme ut mens en oppholder seg inne. En må dog sørge for friskluft ved å lage et hull i taket.

I likhet med snøhuler er igloer midlertidige losjier som beskytter mot ekstremt vær. Snøsmelting på innsiden vil etter en tid stenge for luften, og isolasjonsevnen forringes slik at en må bygge en ny, dersom en skal bli lengre på samme stedet.

Slike igloer brukes blant annet av inuiter når det er vinter. De fleste igloer er mellom 3 og 5 meter i diameter. En iglo som brukes når det er jakt er som regel mye mindre, mellom 1,5 meter og 2 meter. Ordet iglo kommer av inuittisk iglu, som betyr «hus».

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.