ITMRD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

ITMRD er et akronym for den internasjonalt anerkjente strukturen for organisering av tekst i vitenskapelige artikler der artikkelen rapporterer resultater fra empiriske undersøkelser. Strukteren avspeiler de viktigste elementene i de empiriske undersøkelsene og gjør det enklere og raskere for en leser å finne de ulike elementene i undersøkelsen.

ITMRD[rediger | rediger kilde]

ITMRD er et akronym og står for fem sentrale elementer. De fem elementene og deres innhold er:

  • Introduksjon – en begrunnelse for artikkelen og dens problemstilling.
  • Teori – en diskusjon av statusen på feltet og forventningene til resultatene.
  • Metode og materiale – en diskusjon av de metoder som er benyttet og en presentasjon av datamaterialet.
  • Resultater – en presentasjon av de funn som er gjort.
  • Diskusjon – en diskusjon av resultatene i lys av forventningene og en diskusjon av implikasjonene.

Akronymet avspeiler de viktigste delene som en teksten i en vitenskapelig artikkel er bygget opp av. Enkelte artikler kan være så omfattende at deler av de fem elementene er brutt ned på underkategorier. Det er vanlig at stikktitlene i en artikkel direkte avspeiler disse elementene.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Det finnes variasjoner av ITMRD-strukturen, men de grunnleggende elementene er uansett de samme.

IMRD / IMRaD[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å inkludere T'en i atferdsvitenskapene for å understreke nødvendigheten av teorier for å begrunne hypoteser og tolke resultater. I eksperimentelle fag som naturvitenskapene og medisin er det ikke vanlig å inkludere T'en – IMRD – fordi det er eksperimentet som dokumenterer årsaker og sammenhenger og ikke primært tolkning gjennom teori.

Det er også vanlig å inkludere en liten 'a' for å indikere et 'and' og dermed gjøre uttalen lettere: IMRaD.[1]

AITMRD / AIMRaD[rediger | rediger kilde]

I enkelte disipliner er også artikkelens sammendrag viktig. Det uttrykkes igjen på engelsk ved 'Abstract'. Framstillingen blir da AITMRD eller AIMRaD. Når forskeren ønsker å få oversikt over et fagfelt, er sammendraget helt nødvendig for å kunne tilegne seg hovedtrekkene og hovedfunnene i en artikkel. Ofte er det slik at sammendraget følger ITMRD-strukturen setning for setning innenfor den knappe ord-rammen som sammendraget skal formidles gjennom.

Kulturell variasjon[rediger | rediger kilde]

Enkelte forskere vil hevde at det er kulturelle forskjeller mellom de ulike vitenskapelige disiplinene. Disse kulturelle forskjellene har igjen konsekvenser for hvordan vitenskapelige tekster er organisert og hvordan innholdet er formulert.[2] En av påstandene i denne forskningen er at "disiplin er viktigere enn språk for å forklare likheter og forskjeller mellom" vitenskapelige artikler.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

IMRAD

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstad, Siri: «Malstyring» i: Forskerforum. Tidsskrift for forskerforbundet Nr. 5 mai 2010, ss. 10-15

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The IMRaD outline – Universitetet i Oslo .
  2. ^ Sjenerte økonomar – kranglevorne lingvistar - UiB Magasinet 2002:2.
  3. ^ En språklig analyse av norsk medisinsk prosa - Tidsskrift for Den norske legeforening, No. 1, 5. januar 2006; 126:65-8 .