Hopp til innhold

Hærorm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Larve fra Sciara hemerobioides som kan opptre som hærorm.

Hærorm er en betegnelse på larvene til sørgemygg som av og til kan bevege seg i stor masser som tar form av et bånd. Et slikt bånd kalles også hærmakk, budrog eller fedrog. Forekomsten av slike massevandringer har sammenheng med høy fuktighet sommerstid, og opptrer derfor ikke som noe årvisst fenomen.[1]

Forekomst

[rediger | rediger kilde]
Sciara hemerobioides.

Hærormer forekommer på alle kontinenter utenom Antarktis. I Europa er det valigvis artene Sciara militaris som står for hærormer, derav navnet på arten, men også andre sørgemygg kan danne hærorm. I Norge er det S. hemerobioides som har slike masseforekomster. Larvene er helt ufarlige. De er detrivorer og lever av råtnende planterester i jord. Hærormen betår av laver av de siste larvestadiene som legger ut på vandring for å finne mat eller et sted å forpuppe seg fra slutten av mai og i juni. Hver enkelt larve er et lite dyr, bare noen millimeter lang.[2] Slike vandringer er et uvanlig fenomen i Norge og ofte knyttet til overtro.[3]

Hærormens biologi

[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet vil gjerne flere slike larver søke sammen for felles beskyttelse mens de vandrer. Blir de mange nok, vil de større dominerende larvene skyve de mindre ut til siden samtidig som de vandrer. De mindre larvene vil stadig forsøke å bryte inn i og finne en tryggere plass sentralt i flokken. Reslulatet blir at hele flokken danner et langstrankt bånd som kan være fra noen centimeter lange til flere meter.[4] Hærormen vil kunne forgrene seg, men beveger seg vanligvis i et sammenhengende felt. Noen ganger vil en slik gruppe komme borti de bakerste medlemmene av gruppen, og man får da dannet en sirkel hvor larvene følger etter hverandre til de blir utslitte og hærormen oppløses.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fungus Gnat Maggots». Home, yard and garden pests. Universitetet i Illinois. Besøkt 10. juni 2015. 
  2. ^ Hansen, L.O. & Granrud, M. (2011). «Hærorm i Gudbrandsdalen». Insekt-nytt. 36 (1): 45-48. Besøkt 10. juni 2015. 
  3. ^ Moum Danielsen, S. (19. juli 2019). «Snublet over sjeldent orm-fenomen». NRK Trøndelag. 
  4. ^ «This “snake” is actually hundreds of fungus gnat larvae». Science alert. Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 10. juni 2015. 
  5. ^ Bertone, M. (5. juni 2015). «A rope of magots». North Carolina State University. Besøkt 10. juni 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata