Hopp til innhold

Hårknute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hårknuter ble vanlig frisyre i vestlig kvinnemote i siste halvdel av 1800-tallet. Bildet viser pedagogen og kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen (1845–1924)

Hårknute er en frisyre der langt hodehår blir samlet i en knute, gjerne bolleformet og plassert i nakken eller som en hårtopp. Håret kan danderes og snurres på ulike måter, også flettes før det rulles sammen, eventuelt i kringleform på hver side av hodet. En kan også lage en «ballerinafrisyre» med overdreven stor hårknute lagt omkring en smultringformet skumgummi. Hårknuter kan være stramme og løse, kunstferdige og enkle. Frisyrer med ulike varianter av hårknuter blir i Vesten nesten bare båret av kvinner.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Ulike varianter av hårknuter har vært vanlig mote i mange samfunn og historiske perioder.

Etter perserkrigene forlot oldtidas grekere orientalske moter med blant annet langt, kunstferdig krøllet hår.[1] Kvinnefrisyrene ble da forholdsvis enkle, med rett nedhengende, halvlange krøller eller fletter, i klassisk tid og seinere med enkelt oppsatt hår, midtskill, knute i nakken, hårbånd og spinkle diademer.[1] Svebere var kjent for sin hårknute for menn, «sveberknuten», som ifølge Tacitus skilte dem fra andre germanske stammer, og skilte frie menn fra treller.[2]

Fra 1860-tallet kom chignon på moten, en lav hårknute i nakken, der håret (iblant løshår) samles i et hårnett.[1] I 1880-årene ble håret i stedet satt opp med knute i nakken, og pannehår ble moderne.[1] Etter hvert ble knuten flyttet helt opp på hodet med stramt oppstrøket nakkehår, og håret vridd til en vertikal rull fra nakken til issen.[1]

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Chignon (uttales omtrent «sjin'jång, fransk ord for «nakke») er en hårpung eller oppsatt hårknute som er holdt fast av et hårnett eller en kam.

I gammel og ikke-vestlig mote

[rediger | rediger kilde]

I nyere, vestlig mote

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Oppslagsordet «frisyre» i Store norske leksikon (oppdatert 14. februar 2009)
  2. ^ Mogens Rud (red.): «Sveberknude», Arkæologisk ABC (s. 306), Politikens forlag, København 1972

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata