Hopp til innhold

Håkon Hamre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håkon Hamre
Født2. okt. 1914Rediger på Wikidata
Bergen
Død26. des. 1972Rediger på Wikidata (58 år)
BeskjeftigelseFilolog Rediger på Wikidata
EktefelleKari Shetelig Hovland (19391952)
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Bergen
University of California, Berkeley
Háskóli Íslands

Håkon Hamre (født 2. oktober 1914 i Bergen, død 26. desember 1972) var en norsk filolog og professor ved Berkeley-universitetet i California.

Han var sønn av læreren Olav Konrad Hamre (1885–1953) og Borghild Borgund (født 1892). I 1939 ble han gift med Kari Shetelig, datter av historikeren Haakon Shetelig, men skilt fra henne i 1952. Samme år giftet han seg igjen med Sigvor Røneid (1921–2015). Etter hans død giftet enken seg på nytt og var under navnet Sigvor Hamre Thornton kjent som vertinne for norske studenter ved Berkeley-universitetet.[1]

Hamre tok examen artium i 1934, studerte i Berlin, København og Reykjavik, og ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1941. Deretter var han vitenskapelig assistent ved Bergens museum fra 1942 til 1948. Fra 1948 til 1949 var han universitetslektor i norsk ved Islands universitet, og fra 1949 til 1952 amanuensis ved Universitetet i Bergen.

I 1952 ble hansatt som professor i skandinaviske språk ved Berkeley-universitetet, hvor han fra 1959 ledet det skandinaviske instituttet. Han ble værende i Berkeley til sin død.

Hamre utga avhandlinger blant annet om færøysk og dialekten på Bømlo, og skrev artikler i Maal og Minne, Syn og Segn og Edda. I 1961 utga han en samling Vestnorske ordsamlingar frå 1700-talet. Fra 1951 til 1954 var han medlem av Norsk språknemnd.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Hamre var ridder av den islandske Falkeordenen og av St. Olavs Orden (1970).

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]