Hymas
Hymas var et merke for norskbygde anleggsmaskiner, spesielt gravemaskiner og traktorgravere, som ble produsert av Brumunddal Mekaniske Verksted siden 1955. Brumunddal Mekaniske Verksted var grunnlagt i 1904. Hymas står for HYdraulisk MASkin. Firmaet endret navn til A.S. Hymas i 1965. De hadde datterselskap i Danmark og Sverige (Svenska Hymas). Firmaet eksisterer fremdeles som Hymax.
Brumunddal Mekaniske Verksted[rediger | rediger kilde]
Hymas-firmaets aner begynte i 1904 da smeden Kr. Berg og mekanikeren John O. Edvardsen startet en smie med verkstedbygning på gården Bakken under navnet Brumunddalen Smedje og mek. Verksted, som raskt rettet seg mot produksjon av nytteprodukter som øks. I 1908 rykket Kristoffer Kristoffersen med maskinistutdanning inn som kompanjong, som blant annet startet produksjon av glødehodemotor som var meget populært for båteiere rundt innsjøen Mjøsa. Da grunnleggerne trakk seg ut i 1910, overtok Kristoffersen tøylene og under hans ledelse ble et støperi oppført i 1916, dermed endret firmaet navnet til Brumunddalen Mek. Verksted og Støperi. Firmaet allerede den gang beviste en forbløffende evne på markedstilpasning, noe som var viktig i lavkonjunkturtid når man skiftet om til nye produkter. Karosseriproduksjonen startet i 1927, som til å begynne med omfatte førerhus, busskarosseri og spesialkarosserier for nyttekjøretøyer.[1]
Brumunddal Mek. Verksted var i 1930-årene kjent for sine utsøkte busskarosserier reist på importerte chassis, blant annet av amerikanske merker som Ford, Dodge og Studebaker. Ved å innlede et samarbeid med bilforhandlerfirmaet Olrud Auto på Hamar som hadde et stort kundenettverk på både Hedmark og Oppland, kunne karosseribyggerne i Brumunddal overta meget store deler av bussmarkedet i det indre Østlandet, spesielt med turbusser og sightseeingbusser (solskinnsbuss). A/S Ekebergbanen i 1937 hadde kjøpt to Büssing buss med dieselmotor som var bygd opp med stålskjelett i Brumunddal.[2]
Under krigen ble virksomheten avbrutt til fordel for produksjon av elektriske varesykler etter ingeniør Hagens konstruksjon. Karosseribyggingen startet på nytt i 1945, da man gikk over til busskarosserier i helstål, og førerhus for lastebil. I et svensk museum, Scania-museet i Södertalje, har man en treakslet lastebil av type Scania-Vabis LS 23 fra 1947 som var kjent som «Trysil-Jumbo`n» med et rommelig førerhus, som var bygget i Brumunddal.[3] Men i 1950-tallet gikk det nedover med karosseribyggingen, og man utviklet fram den første traktorgraveren i 1955, hvor en traktor omstilles til en gravmaskin ved å montere gravutstyr på den. Så snart det vist seg at det nye produktet var en suksess, var det besluttet å skifte om produksjonen.[4]
Hekkmotorbussene[rediger | rediger kilde]
Navnet Brumunddal kom på kartet for den norske busshistorien fordi to rivaliserende selskaper bygd hver deres hekkmotorbuss i dette tettstedet, som var en nyhet den gang i slutten på 1930-tallet. Disse var Brumunddal Mek. Verksted og Brødrene Sandbakken, som i 1936-38 introdusert en ny busstype i Norge. Den første hekkmotorbussen var bygget av Brødrene Sandbakken, rutebileier Arvid Sandbakken og hans bror Birger som eide et verksted som skulle i 1947 flyttes til Jessnes under navnet Oplandske Karosseri-industri.[5]
Panserbussen[rediger | rediger kilde]
Busskjøretøyet som fikk navnet «Panserbussen» fordi den var bygd opp med tykke stålplater, hadde selvbærende karosseri med 30 sitteseter og montering av dieselmotor i hekken. Bussen var også ekstremt lavbygd med en bakkeklaring på 22 cm. Det var omtalt som «verdens laveste buss» av Det Norske Næringsliv, Hedmark Fylkesleksikon (1952). Kässbohrer i Tyskland lanserte sin første hekkmotorbuss med dieselmotor i 1951. Konstruksjonen var så solid at bussen var svært seiglivet i tjue år med intenst virksomhet, blant annet for ruten fra Hamar til Sjusjøen.[6]
Dodge-bussen[rediger | rediger kilde]
Brumunddal Mek. Verksted besvarte utfordringen av Sandbakkens buss ved å spesialbygge en buss basert på et Dodge busschassis levert av Olrud Auto A/S for rutebileier Johan Andersen fra Jevnaker i 1938. Denne hekkmotorbussen var mer elegant i sin konstruksjon og utseende ved å ha karosseriet trukket ut i fastbackstil over motorrommet som utgjorde hele hekken i bussen. Da man skulle kjøre den ut av verkstedet, vist det seg at den var lengre enn beregnet; det var så vidt man fikk bussen ut. Bussen kom til «Vi kan»-utstillingen i Oslo i sommeren 1938 som skulle demonstrere hva norsk næringsliv kunne produsere.[7] Bussen fikk den uvanlige skjebne med å bli sprengt i filler av en tysk stridsvogn i april 1940. Rutebileier Andersen ergret seg over dette i resten av livet.[8]
Hymas[rediger | rediger kilde]
Hymas står for HYdraulisk MASkin. Firmaet endret namn til A.S. Hymas i 1965. Karosseribyggingen ble avsluttet i 1952. I 1955 startet produksjonen bakmonterte traktorgraver, og startet produksjonen av beltegravermaskiner i 1976 med en 6-tonns beltegraver.[4] De hadde datterselskap i Danmark og Sverige (Svenska Hymas). Firmaet var oppkjøpt av Lundberg-Hymas AB i 1984, som i sin tur var oppkjøpt av det finske firmaet Valmet i 1985.[4] Maskinene var dermed solgt som Valmet-maskiner, som traktorgraveren Valmet 6000 og den rundtsvingende beltemaskinen Valmet 8200.
Valmet la ned fabrikken i Brumunddal i 1990. De ansatte startet da en ny bedrift, Hymax AS og kjøpte størstedelen av fabrikken. De fikk med rettighetene til å forsette produksjon av beltemaskinen, 8200 og løse graveaggregater, men ikke komplette trakorgravere og ikke navnet Hymas. Hymax AS produserer ikke lenger maskiner, men importerer dem fra andre produsenter. Det viktigste produktet i dag er Kubota anleggsmaskiner.[4]
Gravemaskinmodeller[rediger | rediger kilde]
- Hymas 42R
- Hymas 82R
- Hymas 840
- Hymas 940
- Hymas 8200
Traktorgraver[rediger | rediger kilde]
- Hymas HL21
- Hymas HL31
- Hymas HL41
- Hymas HL42
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Asbjørn Rolseth; Håndverk på hjul - Karosserifabrikker og karosseribygging i Norge Transportreportasje, 2004 ISBN 82-995890-0-2