Hvalfangstens Arbeidsgiverforening

Hvalfangstens Arbeidsgiverforening ble stiftet i 1936. Formålet med foreningen var å sørge for samarbeid mellom medlemmene og megle i konflikter med arbeiderne eller deres organisasjoner. I tillegg ville medlemmene av foreningen stå sterkere på markedet imot utenlandske konkurrenter.

Foreningen ble betydningsfull ved at de fikk overført ansvaret for lønnsforhandlinger fra Hvalfangerforeningen. Alle de norske selskapene som drev fangst i Sydishavet støttet opp om Hvalfangstens Arbeidsgiverforening, og det var også mulig for utenlandske selskaper som benyttet norsk arbeidskraft å bli medlemmer. På den andre siden av forhandlingsbordet samarbeidet sjømannsorganisasjonene med britiske fagforeninger for å øve press mot arbeidsgiverne.

I 1936 var Hvalfangstens Arbeidsgiverforening part i det som skulle bli den første «moderne» tariffavtale innen hvalfangsten. Den andre parten i forhandlingene var de tre sjømannsorganisasjonene – Det norske maskinistforbund (Maskinistforbundet), Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisasjonen i Norge) og Norsk Sjømannsforbund (Sjømannsforbundet), Norsk Styrmandsforening (Norsk Sjøoffisersforbund). Etter dette ble det innført en mer enhetlig lønnsdannelse.

Hvalfangstens Arbeidsgiverforening hadde kontor i Hvalfangstens Hus i Sandefjord. Her var Torger Moe formann de to første årene, etterfulgt av H. Winge Sørensen og Frithjof Bettum, som satt frem til foreningen ble nedlagt i 1970.

Litteratur

• Joh. N. Tønnessen: Den moderne hvalfangsts historie. Oslo 1969.