Hunter (Ny-Caledonia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hunter
Unaeneag
Hunter fotografert i 2009
Geografi
PlasseringSør-Stillehavet
Areal 0,6 km²
Administrasjon
LandNy-Caledonia (Frankrike)
Vanuatu gjør krav på øya
Demografi
Befolkningubebodd
Posisjon
Kart
Hunter
22°23′45″S 172°05′10″Ø

Hunter, også kalt Fearn og Unaeneag, er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den tilhører det franske territoriet Ny-Caledonia, men Vanuatu gjør også krav på den.

Historie og status[rediger | rediger kilde]

Det er funnet spor av mennesker tre steder på øya. Opphavet for disse er ikke endelig avklart. Funnene kan stamme fra kortvarig førhistorisk bosetting eller fra senere tids hvalfangst.[1]

Frankrike anser Hunter som en del av Ny-Caledonia.[2] Kravet ble først framsatt i 1975. Vanuatu gjør også krav på øya og kaller den Unaeneag.[3]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Øya er en stratovulkan. Den hadde utbrudd i 1903.[4] Vulkanøya stiger bratt opp av havet med en topp som når opp til 280 moh. Den har et areal på rundt 60 hektar. Den vulkanske aktiviteten kommer til syne ved fumaroler.[5]

Hunter er dekket av vegetasjon, for det meste dannet av opprinnelige arter. 40 plantearter er registrert. Det finnes trær og busker, blant annet Hibiscus tiliaceus, Pisonia grandis og Pandanus tectorius, og det finnes bregner, som Blechnum orientale, Histiopteris incisa og Haplopteris elongata. Arter som Erythrina variegata, Vigna adenantha og Luffa cylindrica indikerer at øya historisk har vært besøkt av mennesker.[5]

Hunter er et viktig hekkested for sjøfugl. 1 % av verdens hekkende par av rødhaletropikkfugl (Phaethon rubricauda) holder til på Hunter.[5] Andre registrerte sjøfuglarter er:

Det finnes også landfugler som sotrikse (Porzana tabuensis), pionérsvale (Hirundo neoxena), hvitmaskehegre (Egretta novaehollandiae) og lagfiskeskarv (Phalacrocorax sulcirostris).[5]

Det er polynesiarotte (Rattus exulans) på Hunter.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sand, Christophe: «Walpole, A “Mystery Island” in Southeast New Caledonia?», Records of the Australian Museum, supplement 29, 2004, s. 110. Lest 28. juli 2014.
  2. ^ Jf. paragraf 1 i Loi organique n° 99-209 du 19 mars 1999 relative à la Nouvelle-Calédonie, Legifrance. Lest 18. juli 2014.
  3. ^ Prescott, Victor og Clive Schofield: The Maritime Political Boundaries of the World, Martinus Nijhoff, 2005, s. 272 og 402. Lest 18. juli 2014 via Questia (krever abonnement).
  4. ^ «Hunter Island», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 18. juli 2014.
  5. ^ a b c d e Fonfreyde, C., P. Simoni, N. Colombani, J.F. Buteau, C. Huruguen, P. Bachy, J. Baudat-Francesci, N. Vuki, C. Desgrippes og G. Hnaije: Matthew et Hunter. Mission de suivi terrestre. Mai 2013 Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine., Service de la pêche et de l'environnement marin, Direction des affaires maritimes de la Nouvelle-Calédonie, s. 8–10. Lest 18. juli 2014.