Hundedagene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hundedagene, eller røtmåneden, er etter vår kalender fra 23. juli til 23. august. Ifølge folketroen har mat lett for å råtne i denne perioden, og hunder har lett for å bli gale.

I oldtidens Egypt observerte man at Hundestjernen (også kjent som Sirius) startet sin stigning samtidig som at Nilen begynte å stige og den varmeste tiden på året startet. Man trodde stjernen var skyld i elvens stigning og kalte den påfølgende måneden (den tiden da solen passererer gjennom Løvens tegn) for hundedagene.

Dette uttrykket spredte seg etter hvert over hele verden, mest til kulturer knyttet til kysten, men også til bondekulturer.

I tradisjonen heter det at all mat har lett for å råtne eller mugne denne perioden, og mang en husmor vil bare riste oppgitt på hodet over den som prøver å piske kremfløte i hundedagene. Det heter seg også at hunder har lett for å bli ville og gale, og at fluene øker i antall. Tiden er også mye brukt i forbindelse med værspådommer: Er det fint vær 23. juli, holder det seg fint ut hundedagene. Tilsvarende, hvis det regner 23. juli vil det regne den kommende måneden.

En del andre fenomener er også typiske for hundedagene, bl.a. er det vanlig med en voldsom oppblomstring av glassmaneter i fjordene. Det er også vanlig at Sjøhund, kanskje mer kjent som Nordisk Kjempenise, trekker inn mot strendene for å jakte på brisling.

Temperaturen i sjøen er høy i denne perioden, og næringsinnholdet i vannet er lavt på grunn av algevekst, noe som kan føre til at detritus og annet organisk materiale flyter opp, men disse sammenhengene er dårlig dokumentert eller ikke i det hele tatt.

Mange mener også at vepsen blir ekstra hissig og tilstedeværende i denne perioden og at sår vil ha vanskelig for å gro. Generelt kan man si at noen av trekkene som omtales ved hundedagene handler om vær og natur, mens andre er mer folklore, som går på at mange ting kan «gå på tverke» i denne perioden.