Hsieh Tung-min

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hsieh Tung-ming)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hsieh Tung-min
VicePresident-large-04 (cropped).jpg
Født25. januar 1908
Tainan
Død9. april 2001 (93 år)
Taipei
Utdannet ved Sun Yat-sen-universitetet
Beskjeftigelse Politiker
Parti Kuomintang

Hsieh Tung-min 謝東閔 (pinyin: Xiè Dōngmǐn; født 25. januar 1908Taiwan i daværende Japan, død 8. april 2001 i Taiwan) var den niende guvernør av provinsen Taiwan (1972–1978), og den sjette – og første lokale – taiwanske visepresident for Republikken Kina (1978–1984), under president Chiang Ching-kuo.

Hsieh kom fra en bondefamilie. Han fikk sin grunnutdannelse i Taichung, og gikk senere på Sun Yat-sen-universitetet der han ble uteksaminert i 1928. Etterpå arbeidet han i pressen i Hongkong og Guangzhou.

I 1942 ble Hsieh engasjert for å bygge opp Kuomintang (KMT) på Taiwan. Fra 1943 til 1945 var han med i den antijapanske motstandbevegelsen i Guangdong.

I 1945, etter over 20 år på det kinesiske fastland, dro han hjem til Taiwan som KMT-politiker. Han ble førstemagistrat i Kaohsiung i 1948, senere visedirektør for utdannelse i provinsen Taiwan, kansellist for National Taiwan Normal University og fikk også en rekke andre embeder. I 1958 etablerte Hsieh det første private universitet, Shih Chien University i Kaohsiung.

Hsieh ble guvernør for Taiwan i 1972. I 1966 hadde han fått ødelagt begge hender av en brevbombe fra en pro-selvstendsighetsterrorist ved navn Wang Sing-nan. Det endte med at venstre hånd måtte amputeres, og han fikk en protese. Wang Sing-nan ble senere senator for Det demokratiske parti. Hsieh ble visepresident 20. mai 1978. Etterpå ble han seniorsekretær ved presidentens kontor inntil sin død i 2001.


Forgjenger:
 Yen Chia-kan 
Republikken Kinas visepresident
Etterfølger:
 Lee Teng-hui