Hospitalskirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hospitalskirken
Hospitalskirken
Sted Kongens gate 70A, Hospitalløkka, Trondheim
Byggeår 1705/1706
Arkitektur
Periode Barokk
Arkitekt J. C. Hempel
Teknikk laftet tømmerkirke
Kirkerommet
Plasser 250[1]
Hospitalskirken på Commons

Hospitalskirken er en kirke i Trondheim. Kirken har alltid hørt til Trondhjems Hospital og var også kjent som Trondhjems Hospitals kirke. Den ble bygget i 1705-1706 og erstattet en middelalderkirke på samme sted. Den er den eldste av Norges over 60 oktogonale tømmerkirker. Den ble trolig innviet i april-mai 1706.[2]

Kirken er tegnet av Johan Christopher Hempel som også har stått ansvarlig for Trondheims Bakke kirke på Møllenberg. Den omtales som sentralkirke med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Ideen til den åttekantede formen kan ha kommet fra Holland.[3] Vrådal kirke fra 1686 omtales både som åttekantet og sekskantet, Grankvist tror den var sekskantet slik at Hospitalskirken er den første åttekantede i Norge. I Sverige ble den første åttekantede kirken oppført i 1717.[2] Harry Fett omtaler kirken i Vrådal som den første åttekantede i landet.[4]

Hempel laget to utkast - korsform og åttekantform.[5] Hospitalskirken er en av de få relativt uforandrete bygninger i Trondheim fra tidlig 1700-tall etter at bybranner og ombygginger endret byens preg. Bygget er oppført i tømmer som er kledd med panel. Takene over kor og våpenhus er valmet.[6] Pedersen beskriver skipet som en svakt langstrakt åttekant.[7]

Ifølge Harry Fett fikk Hospitalskirken adskillig å bety for utforming av de åttekantede kirkene i Norge. Tegningene viser ifølge Fett at bygget var preget av de klassiske strømningene i Trondheim tidlig på 1700-tallet. Hempel skapte et «overordentlig karakteristisk anlæg» i den nye formen.[4] Omkring 60 oktogonale kirkebygge i Norge ble trolig oppført etter mønster av Hospitalskirken.[6] Hospitalskirken var trolig forbilde for Norddal kirke på Sunnmøre etter at byggmesteren for Norddal kirke i «nærheten» av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kor, prekestol og en av de fire søylene som bærer tak og tårn.
Hvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)

Middelalderkirken vet man lite om. Da hospitalet ble grunnlagt i 1277 hadde det fra begynnelsen egen prest og kirke. I begynnelsen av 1700-tallet ble den beskrevet som meget forfallent og «brøstfeldig» slik at den ikke lot seg reparere.[9] Man begynte i borgerskapet å samle inn penger til et nybygg og fikk med kongelig befalning fra 20. januar 1705 tillatelse til det. Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort åttekantet kirkerom og store vindusflater som ga rikelig lys til kirkerommet. De første forslagene ble utarbeidet av P.A. Cramer, det var trolig også Cramer som foreslo korskirke. Et av Hempels utkast viser en oktogon med kor i kvadratisk tilbygg og uten våpenhus. Opprinnelig ble bygget tenkt reist i stein, men ble i stedet oppført i tømmer som var billigere. Det store luftige rommet må ha vært svært forskjellig fra de ofte trange og mørke middelalderkirkene folk var vant til. Grankvist tror det var lettere for en stiftelse enn de tradisjonsbundne menighetene å lage et slikt «revolusjonært» bygg. Biskop Krog skal ha blitt så grepet av den nye stilen at han ville ha Bakke kirke i samme stil. Fra kirkens kor gikk det dør rett inn i Margretes kirkestue som ble revet i 1745. På loftet over våpenhuset var det egne plasser for de spedalske og det var laget åpning i veggen slik at leprapasientene på «lemmen» kunne se inn i kirkerommet. I Hospitalskirkens tårn er det en messingplate med innskrift til minne om oppføringen. Kostnaden ved ferdig bygg var på 1100 riksdaler og 16 sk.[2]

Til det åttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i øst (koret) og vest (langhuset). Bygget skulle også tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Plass for de spedalske hadde man funnet i langhusets andre etasje som var åpnet mot hovedrommet. Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod råbygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt månedskiftet april/mai 1706.

Bevart fra den gamle kirken er døren i vest, deler av kirkespiret og noe treverk. Dessuten er altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 og har altså vært brukt i middelalderkirken. Kirkeklokken er fra 1653. Hospitalets øvrige bygninger av tre gikk tapt sammen med 300 bygårder ved brannen 22. januar 1842, mens kirken som eneste bygning ble reddet.[9][10] Tårnet ble antent under brannen. Gerhard Schønings tegning viser kirkens langside mot sør med en gavl. Denne gavlen ble fjernet etter brannen i 1842. [5]

Prester ved Hospitalet og i Hospitalskirken[rediger | rediger kilde]

Interiør ca. 1965 (usikkert år, ukjent fotograf)
Tegning av kirken, ukjent år, ukjent tegner, fra Byarkivet i Trondheim.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rolf Grankvist (red.). Nidaros Kirkes Spital 1277-2006, Trondhjems Hospitals kirke 300 år 1706-2006. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2006. ISBN 82-519-2116-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 75. ISBN 8257306428. 
  2. ^ a b c Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277-1977. Trondheim: Brun. ISBN 8270284645. 
  3. ^ Aas, Eyvind (1998). Arkitektur i Trondheim. En kort innføring i byens stilhistoriske utvikling. Trondheim: Brundalen videregående skole. 
  4. ^ a b Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ a b Schøning, Gerhard (1968). Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  6. ^ a b Trondhjems arkitektforening (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondhjems arkitektforening. ISBN 8299543304. 
  7. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
  8. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Bla: Larsnes.
  9. ^ a b Bortinus, Haave (1931). Nogle oplysninger om Trondhjems hospitals historie og virksomhet. Trondheim: Trondhjems hospital. 
  10. ^ Trondhjems historiske forening (1973). Trondheim i 1000 år - historisk guide. Trondheim: F. Bruns bokhandel. ISBN 8270283606. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 63°25′50″N 10°23′04″Ø