Horisontal kjempegren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den horisontale kjempegrenen er et utviklingsstadium som stjerner gjennomgår mot slutten av sin eksistens.

Denne grenen er den andre grenen i Hertzsprung-Russel-diagrammet (HR-diagrammet) som en «døende» stjerne med relativt liten masse gjennomgår, det vil si 0,8–1,4 solmasser. Den første grenen som en stjerne gjennomgår er den røde kjempegrenen, men før den røde kjempegrenen ligger stjernen fortsatt i hovedserien hvor kun fusjon av hydrogen til helium finner sted. Når stjernen begynner å «vandre» ut på den røde kjempegrenen så skjer det en skallforbrenning, dvs forbrenning av skallet rundt stjernens kjerne, av hydrogen til helium. Når stjernen når slutten av den røde kjempegrenen, oppstår det et heliumflash og den horisontale kjempegrenen begynner.

Kjernereaksjoner[rediger | rediger kilde]

De reaksjonene som finner sted i stjernens indre på kjempegrenen, begynner som sagt med et heliumflash. Siden fortsetter forbrenningen med lavere tempo. Reaksjonen som skjer er når helium blir til karbon gjennom fusjon. Denne reaksjonen skjer i selv kjernen av stjernen, mens rundt kjernen fortsetter forbrenningen av helium til hydrogen. Denne reaksjonen kalles en trippel-alfaprosess, og skjern når totalt tre 2He4-kjerner bygger opp tyngre atomkjerner gjennom fusjon. De tyngre atomkjernene som bygges opp er 6C12 (kol), 8O16 (oksygen), 10Ne20 (neon), 12Mg24 (magnesium). I denne grenen er det bare karbon som dannes. Denne prosessen er effektiv for temperaturer lik eller høyere enn 100 millioner Kelvin.

Slutten av grenen[rediger | rediger kilde]

Når alt av helium i kjernen er forbrent til karbon, går den horisontale kjempegrenen mot slutten. Da går stjernen over i en ny fase, kalt den asymptotiske kjempegren.