Hodelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hest med vanlig engelsk hodelag, den delen av seletøyet som hester har over hodet. Til hodelaget festes et bitt som hesten har i munnen.

Hodelag, også kalt huelag, hulag, hodetøy og bissel, er den delen av seletøyet som hester har over hodet. Det består av lærtøy med munnbitt og brukes til å styre en hest.[1] Lærtøyet består av nakkestykke, pannebånd, sidestykker, kjeverem, nesebånd, og for ridehester tøyler, for kjørehester tømmer.[1] For kjørebruk kommer i tillegg ofte skylapper og opptømmer. Som bitt anvendes trinse, eller stang og trinse, stang alene, undertiden i formen pelhamstang.[1]

Med hodelaget kan man kommunisere med hesten og styre den gjennom tøylene, remmer som rytteren holder i hånden. Et vanlig, klassisk hodelag består av en seks deler; en neserem, hakrem, to sidestykker, nakkerem og en pannerem. Bittet er festet til sidestykkene og til en tøyle. Et bittløst hodelag er et hodelag som ikke har bitt. Det finnes flere ulike typer av disse, for eksempel bosal og sidepull. «Hackamore» er et alternativ til bitt hvor «hacken» festes til sidestykkene.

Neserem er den delen av hodelaget som går på tvers av neseryggen horisontalt. Det finnes mange ulike typer, i den engelske ridestilen er Aachennesereimen den mest utbredte. Denne neseremmen kan også være festet med en nedre neserem, denne nedre neseremmen hjelper til med å stabilisere bittet og hindre hesten i å gape.

Hodelag må ikke forveksles med grime, da hodelag brukes under ridning, men grima brukes under pussing og så videre. Naturligvis kan man bruke grime under ridning ved å feste leietau til grima, men hodelag er mer egnet til det.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Oppslagsordet «hodelag» i Store norske leksikon (fri gjenbruksrett av tekst)