Hjelset Motorfabrikk
Hjelset Motorfabrikk ble grunnlagt av Olaf Hjelset i 1910, som senere sammen med sine sønner , Kristoffer, Olaf, Mathias og Kurt Jørgen Hjelset og en dyktig arbeidsstyrke, utviklet bedriften til en stor og viktig arbeidsplass i Aalesund og en ledende motorfabrikk og produsent av store vripropellere i Norge for den norske og internasjonale markedet.
1910 - 1930-årene[rediger | rediger kilde]
Fra starten i 1910 var arbeidsstyrken 5 mann og produksjonen bestod av 5-6 motorer per år på 3 og 4 HK. Det gode fisket i årene fremover gav den nye bedriften en god start og et nytt metalstøperi kom til i 1912. I 1915 ble det bygget en ny fabrikkbygning («Tangen II») ved siden av den eksisterende. I det nye bygget var der også kontorer og leiligheter for arbeiderne ved bedriften. Samme året bygde Olaf Hjelset også nytt våningshus, «Vonheim», en 3-4 etasjers murbygning med 6 leiligheter. Den er i 2014 fremdeles i bruk som bolighus i Skarbøvikgata i Ålesund.
For å bedre kommunikasjonene med byen over Steinvågsundet arbeidet Olaf Hjelset i 1915 for å få igang en fergeforbindelse. Han gikk til anskaffelse av en 38 fots dekksbåt, prisen var 200 kroner. Den ble satt i stand og ny motor på 12 HK av eget fabrikat ble installert. Båten ble tilbudet gratis til en av folkene på stedet mot at han garanterte å drive fergetrafikk over sundet i minst 2 år til en maks pris per tur på 10 øre. Olaf mente at etter 2 år burde det være nok trafikkgrunnlag til at ruten kunne fortsette. Mannen så seg ikke i stand til å ta imot tilbudet. I stedet fikk da Olaf Hjelset inn Kristian Åsen til å drive fergen og i 1918 overdro Hjelset sin del av den vederlagsfritt til Åsen som drev den videre sammen med Olaf Skarbø inntil Steinvågsbroen ble åpnet i 1953 og gjorde fergen overflødig. .
Innen 1917 var arbeidsstyrken ved Hjelset Motorfabrikk vokst til opp til 20 mann og produksjonen bestod av motorer til fiskeflåten i størrelser: 3, 6, 8, 12, 14,16 og den største på 30 HK.
I løpet av de første 20 årene produserte bedriften mer enn 500 motorer av ulike størrelser. Hjelset Motorfabrikk var i 1919 blant de første produsentene i Norge til å benytte rullingslager som rammelager i stedet for de gamle glidelagerne.
I 1931 flyttet bedriften til nye lokaler på Steinvågneset i Skarbøvika og veksten fortsatte.
Installasjoner[rediger | rediger kilde]
Hjelset-motorer og Hjelset vripropellanlegg ble installert i inn- og utland i fiskebåter, frakteskip, supplybåter, ferger, tauebåter, skoleskipet Sørlandet mm. Det siste propellanlegget produsert av Hjelset Motorfabrikk AS ble i henhold til firmaets referanseliste levert til den Kongelige Norske Marine og installert ombord Kongeskipet Norge i 1983 (reference: Installation reference list)
Bedriftslokaler[rediger | rediger kilde]
I sine første 20 år holdt fabrikken til på Trones i Skarbøvik, før den flyttet til Stenvågnesset i 1931 etter bedriften fikk kjøpt en eiendom rett ved sjøen.
Normo-gruppen[rediger | rediger kilde]
Hjelset Motorfabrikk var også en del av Normo-gruppen, etablert i 1958 av Norges ledende motorfabrikker[1]. Medlemsbedriftene var: Bergen Mekaniske Verksted, Hjelset Motorfabrikk, Brødrene Brunvoll Motorfabrikk, Volda Mekaniske Verksted og De Forenede Motorfabrikker (Union), Bergen.[2]
Slutten[rediger | rediger kilde]
I 1983, etter en vanskelige periode i bedriften, ble bedriften nedlagt. Maskinene ble solgt til Sverige og Ulstein gruppen overtok tekniske tegninger og service oppgavene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Semidiesel.no: Normo Arkivert 2. oktober 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 8. oktober 2017
- ^ Stiftelsen maritim historie Nordmøre: Norsk motorproduksjon - NORMO-gruppen Arkivert 8. oktober 2017 hos Wayback Machine. Besøkt 8. oktober 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Hjelset Motoren 1906 1956», hefte utgitt ifm 50 års jubileet i 1956.