Hjelpeverb
Hopp til navigering
Hopp til søk
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Hjelpeverb er et verb som gir ytterligere semantisk eller syntaktisk informasjon til et hovedverb.
Hjelpeverb er verb i den forstand at de tilfredsstiller den morfosyntaktiske definisjonen av verb (som varierer fra språk til språk), men de ikke er fullverdige verb, for de inneholder ikke den viktigste konseptuelle relasjonen, tilstanden eller aktiviteten som hele verbfrasen uttrykker. De er ofte uten semantisk innhold, eller de uttrykker tilleggsinformasjon, som tempus, aspekt eller modus.
Husk at etter et verb kommer alltid verb nummer to i infinitiv, Men med hjelpeverb har verb nummer to ikke kjennetegnet å. Eks:
Jeg går for å handle. Men: Jeg må handle.
Vanligste hjelpeverb i norsk er:
Modale hjelpeverb[rediger | rediger kilde]
- (å behøve)
- å burde
- å få
- å kunne
- å måtte
- å skulle (forpliktelse)
- å tore/tørre
- å ville (vilje)
Temporale hjelpeverb[rediger | rediger kilde]
- å ha
- å skulle (fremtid)
- å ville (fremtid; betingelsesfølge)
- å være