Hindenburg-lys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hindenburg-lys, ca 1943-1945, Museum Geiserschmiede Bühlertal

Hindenburg-lyset (tysk Hindenburglicht) er oppkalt etter den øverstkommanderende for den tyske hæren Paul von Hindenburg, og ble brukt i skyttergravene i første verdenskrig, siden også i andre verdenskrig i beskyttelsesrom, ved strømbrudd, mørklegning eller som nødbelysning.

Det består av en liten flat kopp eller tallerken av papp på omtrent 5 til 8 cm i diameter med en 1 til 1,5 cm høy kant. Formen ligner på skrulokket til et glass. Pappen var mettet med fett og var slik både vannavvisende og nogenlunde formstabil. Denne tallerkenen var fylt med et voksaktig fett (talg). En kort, bred veke i midten ble tent og kunne gi lys i noen timer. Fettet smeltet etter kort tid og for at veken ikke skulle velte var denne festet på en fot.

En etterfølger til Hindenburg-lyset er «bokslyset». En voksfylt blikkboks med lokk og en holder med to veker. Begge tennes og flammene går i ett og danner én stor tungeformet flamme. Denne flammen er betydelig lysere enn flammen av en enkelt veke.

Bokslyset har vist seg effektiv som nødlys og er fortsatt tilgjengelig hos produsenten. Bokslysene ble i flere tiår brukt i den tyske hærens utstyr.

Bokslys av G. A. Glafey, Mod. 73, Har i mange år blitt brukt av den tyske hæren (Bundeswehr)

Den vanligste kjente etterfølger av Hindenburg lys er dagens utbredte telys.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]