Highland terrier
Highland terrier (skotsk høylandsterrier) var en fellesbetegnelse som på 1800-tallet ble brukt til å beskrive små terriere med opprinnelse fra det skotske høylandet. Typen har vært kjent i Skottland siden 1500-tallet.
Skotske høylandsterriere eksisterte trolig som lokale typer med relativt stor variasjon i både utseende og størrelse (selv om de nok var små). Dette var hunder som opprinnelig ble avlet som hetsende hihunder og brukt til jakt på skadedyr, som smågangere, rødrev og mårdyr.
Fram til 1873 ble alle skotske terriere gruppert sammen, men fra da av ble typene delt i de to gruppene dandie dinmont terriere og skye terriere. Til den siste gruppen hørte skotsk terrier, west highland white terrier og cairn terrier. Disse har felles progenitor og stammer opprinnelig fra øyene utenfor det skotske fastlandet og de vestre delene i det skotske høylandet. På denne tiden ble disse hundene fortsatt ansett som varianter av samme rase. Alle tre variantene kunne oppstå i samme kull.