Heterozygot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heterozygot og homozygot

En celle eller organisme er heterozygot når den har to ulike varianter (alleler) av et gen i samme posisjon (locus) på to homologe kromosomer. Dette er det motsatte av homozygot, der to gener i en gitt posisjon på hvert kromosom i et par er like.

Begrepet er brukt innen genetikken, og er viktig for å forstå hvorfor noen egenskaper synes å gå videre fra en generasjon til en annen, mens andre synes å forsvinne eller «hoppe over» en generasjon.

Gener er enten dominante (ofte benevnt med stor bokstav, G) eller recessive (ofte benevnt med liten bokstav, 'g'). Dominante er egenskaper/gener som blir uttrykt så lenge de er å finne på minst ett av kromosomene i et heterozygot par. Dette skrives som 'Gg', 'gG' eller GG. Recessive må være til stede på begge kromosomene i et par (skrevet som 'gg') for å bli uttrykt (dvs. bli en del av organismens/cellens fenotype).

Dersom en celle er homozygot for et gitt egenskap/gen, har den 'G ' eller 'g' på begge kromosomene i et kromosompar. Om genet er recessivt eller dominant har dermed ingen betydning. I en heterozygot situasjon har paret enten Gg eller gG, og dominans avgjør hvilket gen som uttrykkes.